"I nasjonens interesse - hvem visste hva, når?"
Lastet 8 mai 2005 - frigjøringsdagen etter 2dre verdenskrig 1945
Gjenpart av mail til generalsekretær i Norges Reserveoffisers forbund (NROF)

Avsender: <falk@multinet.no>
Mottaker: Generalsekretær NROF <jon.rogstad@nrof.no>
CC: President NROF <hans-j.rosjorde@fm-oa.stat.no>
Dato: Sun, 8 May 2005 10:56:46 GMT
Emne: I nasjonens interesse - hvem visste hva, når?

OFFENTLIG - legges ut på nettsiden til FALK International

Til: Generalsekretær i Norske Reserveoffisererers Forbund, NROF, oblt. Jon Rogstad.
Kopi: President NROF, Hans J. Røsjorde

Angående "Kiellandkatastrofen"

Kort oppsummert; Sakens tekniske kjerne er hva som fikk restmaterialet i utmatningssprekken i stag D-6 på Alexander L. Kiellandplattformen til å gå til brudd ca kl. 18.30 den 27 mars 1980? ref http://www.multinet.no/~falk/Falk1.3.htm

Ved sprengning av nabostaget D4 vil lastomfordeling, og trykkbølgen/vannbølgen etter eksplosjonen treffe platformdekket og D-leggen, og presse D-leggen vekk fra plattformen, hvormed restmaterialet i utmatningsprekken i stag D-6 går til brudd.

Sentralt spørsmål til det havaritekniske arbeidet etter havariet, er hvorfor skadene på stag D4 ikke i detalj ble undersøkt av kommisjonen i 1980? Visuell inspeksjon av bruddfatene i stag D4 ville utvilsomt vekket mistanke, også ettersom disse sterkt avvek fra andre brudflater.

Sprengningseksperten Kristen Rønning fra forsvaret understreker i sin rapport av 1.april 1980 fra inspeksjon av D-leggen i Stavanger, få dager etter havariet, at der ikke var tegn til eksplosjon på de "tilgjengelige steder"? Hvorfor nyttes ordbruken eksplosjon, om det ikke var tema blant kommisjonens medlemmer på samme tidspunkt? Hvorfor understreker kaptein Kristian Rønning "tilgjengelige steder"? Orienteringen av D-leggen under inspeksjonen var slik at D4 staget pekte ned i vannet og stag D4 var ikke tilgjengelig for visuell inspeksjon fra overflaten.

Hvorfor skar dykkerne fra Stolt Nilsen av bruddflaten av D4 staget om natten? Disse ble sammen med andre brudd transportert til Statoils laboratorium? Hvorfor sendte ikke Statoil materialprøver av bruddstedene på D4 staget til Sintef for materialteknisk undersøkelse? Gjelder øvre og nedre brudd av D4 staget. > Hvem tok avgjørelsene og hva var argumentasjonen for at den reelle årsak til at restmaterialet i utmatningssprekken i stag D-6 gikk til brudd, ikke skulle komme frem? >Var argumentet "i nasjonens interesse", basert på desinformasjon, rykter, om at froskemenn fra Spetnaz og en sovjetisk ubåt sto bak aksjonen?

Et rykte som må kryssjekkes med sjøfartsinspektør Dales rapportering om at Kripos hadde fengslet en person som hadde erkjent å ha brukt sprengstoff på Kielland. Dette ble senere angitt som falsk alarm, men tankene om eksplosjon/sabotasje må ha blitt satt i sving hos kmmisjonen og deres kontaktpersoner? > Søsterplattformen til "Kielland", "Henrik Ibsen" fikk få dager senere slagside der den lå i Tananger. Var det et hendelig uhell? - eller en advarsel? - i tilfelle en advarsel fra hvem til hvem? Hvorfor skriver daværende riksadvokat Magnar Flornes i sitt brev av 10. april 1980 til Statsadvokaten i Rogaland,at hendelsene med "Kielland" og "Ibsen" må sees i sammenheng, og at der i tillegg til kommisjonens arbeide må uføres uavhengig politietterforskning i "Kiellandsaken"? Hvorfor blir ikke uavhengig politietterforskning gjennomført? Ved oppnevnelse av granskingskommisjon blir der heller ikke avholdt sjøforklaring? Hvem tar de bakenforliggende avgjørelser?

Da realitetene om eksplosjonen i D4 bringes fram i offentlig lys etter snuing av riggen høsten 1983, er der fortsatt sterke krefter som arbeider mot at sannheten om årsaken skal komme frem. Skyldes at disse vinner frem, fortsatt desinformasjonen om "Spetnaz", og argumentasjonen "i nasjonens interesse"? Kontakter med Forsvarsdepartementet på den tiden tydet på at forsvaret ville bistå med videre undersøkelser, men at en henvendelse måtte komme fra ansvarlig departement (justisdepartementet).

Hvorfor har det i årene etter at eksplosjonen i stag D4 ble dokumentert gjennom bl.a. tekniske undersøkelser utført ved Fysisk Institutt årskiftet 1983/1984 og Sintef 1986, fortsatt vist seg umulig å få gjennomslag for hva som virkelig skjedde på Ekofiskfeltet kvelden 27 mars 1980? Spørsmålet blir ikke mindre ettersom de tekniske funn klart peker i retning av at det ikke er ubåt og froskemenn som har gjennomført aksjonen, men personer som fritt har kunnet bevege seg rundt på plattformen i tiden før aksjonen og forberedt denne.

Er årsaken til politikere og embetsmenns unnfallelse å finne i "Watergate syndromet"? At der ikke var avlyttingen (aksjonen), men dekkoperasjonen som førte til presidentens fall? > 25 år etter Kiellandkatastrofen er kjærnespørsmålet det samme i "Kielland-gate" som i "Watergate" skandalen; "Hvem visste hva - når?"

Spørsmålet er relevant fra før aksjonens gjennomførelse i mars 1980 - og frem til en offentlig høring i Stortinget finner sted: Hva visste de i mars/april 1980 sittende regjeringsmedlemmer? Hva visste Forsvarsministeren? Hva visste Statoils ledelse herunder styreformennene, tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauge og leder av Forsvarets Forskningsinstitutt Finn Lied? Hva visste de ansvarlige for oppnevnelse av granskningskommisjonen, daværende justisminister Andreas Cappelen og handelsminister Reiulf Seen? Hva visste daværende olje og energiminister Bjartmar Gjerde, og industriminister, landsorganisasjonens Lars Skytøen? Osv...? Hvem visste hva - når?

Flere opplysninger om dekkoperasjonen er å finne på hjemmesiden til FALK International "Cover Operation" http://www.multinet.no/~falk/Falk1.6.htm. Under siden "Persual of Documents at Stavanger Policedepartment in June 1987" http://www.multinet.no/~falk/Falk6.1.htm er nederst scannet inn kopi av utdrag fra sjøfartsinspektør H. Dales rapport fra tiden 27 mars til 2. april 1980, rapport fra kapt. Kristen Rønning av 1. april 1980, og brevet fra Riksadvokat Flornes av 10. april 1980. >

Et interessant spørsmål i forsvarssammenheng er også hva visste admiral Nils Owren? Owren var styreformann i Brownaker Offshore A/S, et samarbeidsselskap mellom Brown & Root og Aker, som uførte store arbeider i Nordsjøen på den tiden både på Ekofisk og Statfjordfeltet, ref "Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel". På havaritidspunktet var han styreformann i Brown % Root Norge A/S. Cateringen ombord i Kielland var utført av Brown & Root i samarbeide med Fred Olsen selskapet Dolphin Services. Ryktene sier at narkotikaen ombord i "Kielland" var i cateringen, ref notatene fra sjøkaptein Ivar Garberg og senere mailkorrespondanse, http://www.multinet.no/~falk/Garbeg.htm

Angående Deres og min tidligere kontakt om NROFs holdning i saken vises til granskningskommisjonens uttalelse på side 11 i den offisielle rapport NOU 81:11. Her uttaler kommisjonen at de ikke så seg tid til å etterforske eksplosjon som årsak til etterkrigstidens til da største katastrofe innenfor norsk jurisdiksjon? > En uttalelse som faller på sin egen urimelighet og som ikke er holdbar i en sivilisert demokratisk rettsstat. Uttalelsen kan med dagens viten sees i sammenheng med desinformasjon og dekkoperasjon, utført "i nasjonens interesse"?

Som reservoffiser kunne jeg vanskelig akseptere denne holdning og argumentasjon uten nærmere begrunnelse fra rette hold. En begrunnelse jeg med min voksende kunnskap innen sakskomplekset ikke fant godt nok underbygget i mine konsultasjoner med andre. Av denne grunn fant jeg det korrekt å henvende meg til vår alles øverstbefalhavende H.M.Kong Olav V.

Mine betenkligheter forsvant under audiensen med Kong Olav våren 1987. Uten å gå i detalj på vår samtale kom jeg ut fra møtet med vår øverste befalhavende, Kongen, med den overbevisning at Kong Olav ikke var informert, ikke tatt med på råd, og at det var i nasjonens interesse at sannheten kom frem.

Senere har jeg virket for at så skal skje.

Sakskomplekset med drap på 123 mennesker i fredstid, og sannhetsfordreining overfor det norske folk med tilsidesettelse av norsk lov og konstitusjon, og folkevalgte organer, er for alvorlig til at det kan skyves under teppet. > Hvor NROF står i denne forbindelse er det opp til organisasjonens ledelse å klargjøre. Min holdning som reserveoffiser er klar - det er imidlertid å tro at organisasjonens holdning, når sannheten først trenger inn, er i samsvar?

Imøteser forbundsstyrets behandling i saken.

Med hilsen Ole Østlund, reserveoffiser
President FALK International


Return to front page: