|
Bryan Ferry
: Født 26.
september 1945, Washington, England
Phil Manzanera
(Philip Targett -
Adams)
: Født 31. januar 1951, London, England Andy Mackay
: Født 23. juli 1946, London, England Brian Eno
(Brian Peter George St. Baptiste de la Salle Eno) : Født 15.
mai 1948, Woodbridge, Suffolk, England Eddie Jobson
: Født 28. mai 1955, Billingham, Cleveland, England Paul Thompson
: Født 13.
mai 1951, Jarrow, Tyke & Wear, England Paul Carrack
: Født 22. april
1951, Sheffield, Yorkshire, England
John
Porter :
Født 11. september 1947, Leeds, England 
Roxy Music
er et av 70 - tallets store band. Og en av de viktigste
inspirasjonskildene til 80 - og 90 - tallets rockeartister. Med
sin innovative kunstrock. De var også sammen med David Bowie og
T.Rex de første glamrockerne. En utskjelt stilart som var
populær på 70 - tallet. Og som har kommet tilbake i ulike
former i årene etter. Bandet
hadde sitt opphav i 60 - tallets kunstrock bevegelse.
Medlemmene av Roxy Music var fascinert av moter, glamour,
popkunst og avantgarde. Noe som skilte dem fra sine samtidige.
De kledde seg i bisarre, men stilfulle kostymer. Frontmannen
i bandet, Bryan
Ferry var sønn av en gruvearbeider i Washington, England.
|
 |
|
I
disse gatene i Model Dwellings, og i Gainsborough
Avenue i Washington, vokste unge Bryan opp. |
Han
begynte senere på kunstskole i Newcastle. Her begynte han også
å spille i sitt første band kalt The
Banshees. Senere ble han
medlem av R & B gruppen Gas
Board. Her var også
Graham
Simpson og
John Porter medlem.
|
 |
|
Gas
Board med John Porter, Bryan Ferry og Graham Simpson i
midten bakerst. |
På slutten av 1970 bestemte de to seg for å
danne sitt eget band som de kalte Roxy. De fikk da med seg
Andy Mackay, som Ferry hadde blitt presentert for gjennom en
kamerat, på saksofon. Andy
Mackay var født i Cornwall, men vokste opp i etterkrigstidens
London. Han begynte senere på Westminster City Grammar school.
Her lærte han å spille obo. Han ble deretter med i the London
Schools Symphony Orchestra. Så gikk ferden til Reading
University hvor han begynte å spille saksofon. Gjennom et band
han var medlem av kom han i kontakt med Brian
Eno. Brian
Eno ble da medlem av bandet. Mackay hadde på dette tidspunktet
nettopp kjøpt seg en VCS3 synthesiser. Men denne overlot han
til Eno. Brian Eno skulle ettervert utvikle seg til å bli blant
England`s beste på synthesizer, keyboard, og studioteknikk
generelt. Sommeren
1971 måtte de bytte navn til Roxy Music for ikke komme i
konflikt med et amerikansk band som kalte seg Roxy.
Trommeslageren Dexter Lloyd
og gitaristen
Roger Bunn ble også
med i bandet på denne tiden, som resultat av en annonse Ferry
og co. hadde satt inn i Melody Maker. Men de forsvant etter bare
en måned. Så de satte inn en ny annonse i Melody Maker. Noe
som førte Paul Thompson og
Davy O`List inn i bandet. Begge
hadde tidligere spilt i bandet Nice. Men
også O`List forsvant ut av bandet. Nestemann til å prøve seg
var Phil
Manzanera. En gitarist som tidligere hadde spilt med
Quiet Sun. Manzanera gjorde inntrykk på de andre med sitt
skjegg, mørke briller og store hår. Og sine evner på
gitar. Manzanera
hadde vokst opp med engelsk far og colombiansk mor. De første
årene av sitt liv flyttet han mellom Hawaii, Venezuela, Colombia
og Cuba.
Og inspirasjonen ble en blanding av alle disse landene`s
musikalske kultur. Særlig den meksikanske bolero spilleren Armando Manzanero
imponerte ham. Phil hentet også kunstnernavnet Manzanera herfra. Bryan
Ferry dro rundt til plateselskapene med en demo de hadde laget i
Eno`s blokkleilighet. Men han ble avvist overalt. Helt til han
møtte EG
Managment, som hadde
ELP og
King Crimson i stallen. De
ordnet med kontrakt for bandet hos Islands records. Men før de
kom seg i studio hadde John
Porter forlatt bandet.
Like etter ga Graham Simpson
seg også. Porter kom senere til å gjøre en suksessrik karriere som
produsent for bla. The
Smiths, Killing Joke, The Alarm
og Billy
Bragg. Roxy
Music på den tiden første albumet "Roxy Music" ble
spilt inn. Graham Simpson ga seg like etter.
 |
|
 |
|
 |
| Bryan
Ferry |
|
Brian
Eno |
|
Andy
Mackay |
 |
|
 |
|
 |
| Paul
Thompson |
|
Phil
Manzanera |
|
Graham
Simpson |
Plateinnspillingen
ble gjort unna på en uke!! i Command Studios i Piccadilly. King
Crimson medlemmet og tekstskriver Pete
Sinfield, produserte
plata. Islands records sjef Chris Blackwell var entusiastisk da
han hørte det ferdige resultatet. Noe også kritikerne i Melody
Maker ble : "the best first album ever" : Richard
Williams. Albumet "Roxy Music" gikk rett inn på topp
10 på den engelske albumlisten i juli 1972. Noen måneder etter
ble singelen "Virginia Plain" en topp 5 hit for
bandet. Låta var IKKE hentet fra det nylig utgitte albumet. Da
de ønsket å følge en tradisjon fra 60 - tallet om at singler
og album er to forskjellige ting. Noe både Pink Floyd og The
Beatles gjorde seg kjent for. Men senere utgivelser av
debutplata inneholder gjerne låta. Bandet
fikk stor oppmerksomhet både for sin musikk, og måten de
kledde seg på. Da de like etter dro på en turne i England, ble
de tatt imot som pop idoler. Noe de også var. Mens man
tidligere fokuserte på musikken, ønsket Roxy Music også å gi
fansen et visuelt uttrykk å forholde seg til. Også
"Pyjamarama" fra mars 1973 ble en topp 10 hit i
England. Uten at den var å finne på noen av studio albumene
på den tiden. 
I
april 1973 kom deres neste album "For your Pleasure"
ut. Plata ble spilt inn i George Martin`s Air Studios. Et av de
mest brukte i England. På samme tid drev Paul McCartney og
Mott
the Hoople og spilte inn plater i studioet. Så Andy Mackay
måtte trø til med saksofonen sin på deres plater også. På
albumcoveret til plata hade de hentet inn Amanda Lear i stilfull
positur. Roxy Music gjorde seg på 70 - tallet bemerket med sine
albumcover med halvnakne damer i utfordrende positur. Mange ser på
"For your Pleasure" som deres beste album. Den ble også en
stor suksess i England med en 4. plass. Men verken den eller de
andre Roxy albumene klarte å markere seg i U.S.A. Her måtte de
nøye seg med plasseringer et stykke ned på lista. 
Albumet
ble også det siste med Brian Eno som medlem av bandet. Han og
Ferry hadde vært de kreativt skapende kreftene i bandet. Men
nå var det slutt. Det hadde helt fra starten av bandet vært
uenighet mellom dem hvilken vei bandet skulle gå. Ferry var
inspirert av The Beatles og amerikansk soul, mens Eno ønsket
mer eksperimentell musikk, inspirert av Velvet
Underground. I tillegg
følte Eno at Ferry tok for mye plass i bandet. Der han skrev
alle låtene, og dominerte på bildene som ble tatt av bandet.
Bla. hadde Ferry blitt med på baksiden av album coveret, der
han sitter i en bil og kikker på Amanda Lear (som er på
forsiden. Om man bretter ut albumcoveret ser man det bedre). 
Han
skulle senere bli en av de store produsentene i bransjen. Først
ga han ut et endel soloalbum, før produsentkarrieren hans tok
av med trilogien "Low",
"Heroes" og
"Lodgers"
med David
Bowie. Også Talking Heads ble produsert på 70 -
tallet. Mens på 80 - tallet har han kanskje vært mest kjent
for sine produksjoner for U2. Han kom sammen med Bryan Ferry
igjen på Ferry albumene "Mamouna" (1994) og
"Frantic"
(2002).
|
 |
|
Brian
Eno |
I
1973 ga Bryan Ferry ut soloalbumet "These
Foolish things". Et album som
lå langt unna den glamrocken Roxy Music stod for. Ferry sang
her kjente sanger skrevet av andre. Bla. "A hard rains
gonna Fall" med Bob
Dylan. Gjennom hele 70 - tallet ga
Ferry ut soloalbum parallelt med Roxy`s utgivelser. Album som
gjorde det svært bra på de britiske listene. Men
Roxy Music klarte seg bra uten Eno. For i 1973 fikk de sin
første topplassering på albumlistene med "Stranded".
Plata var produsert av Chris
Thomas, som også kom til å
produsere to album til med bandet. Plata ble også den første
med det tidligere Curved Air
medlemmet Eddie
Jobson. Det ble
også den første plata som inneholdt stoff skrevet av Manzanera
og Mackay. Uten Eno var Roxy nå blitt mindre eksprerimentell,
men like spennende. Dessuten var låtene bedre med perler som
"A song for Europe",
"Street Life" og "Mother
of Pearl". Kritikerne likte plata like godt som de
foregående. 
Selv
om medlemmene jobbet med andre ting parallelt, og stadig var ute
og turnerte, var de allerede i 1974 tilbake med et nytt album i
form av "Country Life". Og her fortsatte de den gode
trenden fra "Stranded" med nok en flott plate.
Låter som "All I want is you",
"The thrill of it
all" og "Out of the Blue" er alle for Roxy
klassikere å regne. Plata nådde en 3. plass i England. og ble
samtidig deres beste plassering i U.S.A. med en 37. plass på
Bilboard. Men albumcoveret med to halvnakne damer, hvorav den en
holder seg på sine nakne pupper, ble forbudt i U.S.A. Så de
satte i stedet inn et bilde av en skog på platene gitt ut i U.S.A. I
Norge nådde plata en 15. plass. Noe de fleste av deres album
på denne tiden også gjorde. 
i
1975 var det igjen tid for et nytt album. I forkant av
utgivelsen hadde bandet fått sin største hit til da med
"Love is the Drug" som gikk helt til 2. plass på
singellistene. Låta var skrevet av Andy Mackay med hjelp fra
Bryan Ferry. Albumet nådde en 4. plass i november 1975.
På forsiden av coveret var en lettkledd Jerry hall avbildet som
en sirene. Roxy Music endre stil på dette albumet i
forhold til de foregående. Med et mer popète, nesten crooner
aktig lydbilde. Noe man hører i "Love is the drug",
"Just another day" og "Could it happen to me".
Ikke ulikt det man finner på soloplatene til Ferry fra denne
tiden.
|
 |
|
Jerry
Hall framstod som en sirene på forsiden av
"Siren". |
Etter
dette albumet ønsket medlemmene å konsentrere seg mer om
soloprosjektene sine. Manzanera hadde dannet progrock bandet 801, mens Mackay og Ferry ga ut soloalbum. Bandet
kunngjorde i 1976 at de midlertidig tok en pause fra hverandre.
Like etter ga de ut liveplata "Viva! Roxy Music".
Som
nådde topp 10. Året etter ble det gitt ut en "Greatest
Hits" plate. Muligens fordi plateselskapet ønsket å holde
interessen for bandet oppe. Ferry,
Mackay, Manzanera og Thompson kom sammen igjen høsten 1978 på
Ridge Farm i Surrey. I tillegg valgte de å knytte et nytt
medlem til bandet. Den tidligere Ace keyboardisten
Paul Carrack.
Jobson og Wetton ble ikke spurt om de ønsket å være med på
den nye plata. I tillegg valgte Thompson ettervert å gå ut av
bandet da han ikke følte seg komfortabel med den nye hi - tech
produksjonen bandet nå la opp til. 48 spor med overdubbing var
ikke noe for ham. Han likte bedre live innspilling. Han sluttet
derfor i bandet etter "Manifesto". Han var i tillegg
ute for en motorsykkelulykke som satte ham tilbake. Plata
var soul - disco basert. Og langt unna det de tidligere hadde
laget. Kritikerne likte ikke plata. Men den ble likefullt en
storselger for bandet. Albumet nådde 7. plass i England. Mens
de dansevennlige singlene "Angel Eyes" og
"Dance
Away" klarte en 4. og 2. plass. Og en 23. plass i U.S.A.
for "Manifesto", var en bestenotering for bandet. De dro
deretter på verdensturne. I
1980 ga bandet ut albumet "Flesh + Blood". Men nå som
en trio, da Paul Carrack hadde vandret videre til Squeeze.
Senere skulle Carrack markere seg som medlem av Mike & the
Mechanics. Igjen hadde bandet fått et mer polert,
pop vennlig
lydbilde. På mange måter var plata en forsmak på en type pop
som skulle bli svært vanlig på 80 - tallet.
|
 |
|
Roxy
Music var nå redusert til en trio bestående av Andy
Mackay, Phil Manzanera og Bryan Ferry. |
Albumet
ble en stor suksess med en 1. plass i England. Og 5. plass for
singelen "Oh Yeah". I Norge ble dette deres beste
plassering til da med en 6. plass. Samme
år ble John Lennon skutt, og bandet ønsket å minnes ham
gjennom en coverversjon av "Jealous Guy".
Plateselskapet var imot det, da de fryktet det kunne oppfattes
som et ønske om å tjene penger på Lennon`s tragiske død. Men
platekjøperne følte det ikke på den måten. I februar 1981
gikk låta til topps. Og ble med det deres første (og siste)
nr. 1 singel. I
1982, nesten 2 år etter deres forrige album, og mange rykter om
at bandet skulle oppløses, var bandet tilbake med mesterverket "Avalon".
Etter lunken mottagelse for deres seneste album, var kritikerne
over seg av begeistring for denne romantiske plata. Også
platekjøperne falt for den. Noe som brakte den til
topps i England i 3 uker. I U.S.A. solgte den til
platinum. Men det var nok ingen plasser plata slo an bedre enn i
Norge. Med 11 uker på toppen av VG - lista. Plata
hadde et stilfullt, romantisk lydbilde. Med Ferry`s crooner aktige
stemme. Som var forsiktig og vakkert kompet av synthesizere og
gitarer. Både album tittelen
og coveret gir en ide om den drømmende stemningen bandet
ønsker å uttrykke på plata. Låter som "Avalon",
"Take a Chance on me",
"More than This"
framstår som noe av det vakreste Roxy Music har laget. Men
fjernt fra glamrocken på starten av 70 - tallet.
|
 |
|
Det
ble laget en smakfull video til den romantiske "Avalon". |
Man
kan kanskje si at Roxy Music startet en forvandlingsprosess som
startet med "Siren", og ble avsluttet med
"Avalon". Som en rose i full blomst. "Avalon"
var på mange måter Ferry`s plate. Han skrev låtene, og var
også den som skapte lydbildet på plata. Et lydbilde man
kom til å finne igjen på soloalbumene hans i årene som
fulgte. Det
var kanskje ikke da så merkelig at Ferry ønsket å avslutte
Roxy Music, når det likevel var han som styrte det kreative.
Etter en avskjedsturne som man kan finne igjen på EPèn "Musique"
fra 1983, gikk bandmedlemmene hvert til sitt. Bryan Ferry fikk i 1985 stor
suksess med albumet "Boys and Girls" som gikk til
topps i England. Også i årene etter har han levert populære
album. Manzanera og Mackay prøvde å dra i gang et band som
hadde det samme soundet som "Avalon". Men The
Explorers med
James Wraith
på vokal ble en fiasko. Så etter et album
droppet de samarbeidet. I 1997 kom Mackay og Manzanera sammen
igjen (også da med Wraith). Men droppet da det belastede
Explorers navnet.
|
 |
|
The
Explorers` album. |
I
2001 var det som med så mange andre 70 - og 80 - talls band,
klart for en reunion turne for Roxy Music. Hvor både de
europeiske landene og nord - Amerika ble besøkt. I tillegg til
Mackay, Manzanera, og Ferry, hadde også Paul Thompson funnet
fram trommestikkene. Brian Eno hadde ikke noe ønske om å stå
på en scene igjen, så han avslo.
|
 |
|
4
aldrende herrer i 2004. Med Thompson, Manzanera, Ferry og
Mackay. |
Turneen
ble en suksess, og alt tydet på at det kunne bli et nytt album
fra Roxy Music. Men 3 år etter har fortsatt ingenting skjedd.
Bortsett fra at Bryan Ferry har gitt ut et kritikerrost album i
"Frantic" fra 2002. Men man skal aldri si aldri. I
2005 var det klart for nok en gjenforeningskonsert mellom de
originale Roxy Music medlemmene. Dvs. Ferry, Mackay, Manzanera
og Thompson. Begivenheten fant plass på Isle of Wight
festivalen den 11. juni. Og 19. juni 2005 fant de 4 aldrende
herrene veien til Oslo og Frognerbadet. Der holdt de en konsert
som stod til karakter 5 i VG. 2.
juli 2005 fikk bandet æren av å delta på Live 8 konserten i Berlin.
Sammen med band som ble startet over 30 år etter dem.
|
 |
|
Bryan
Ferry i Frognerbadet, Oslo. |
Det som er mer spennende er at
bandet også har vært i studio sammen med tanke på et nytt
Roxy album. Bryan Ferry har vist at han fortsatt holder koken,
så forventningene til plata vil naturligvis bli høye blant
fans verden over som har ventet i 23 på et nytt Roxy album. I
mars 2006 ble det endelig gjort kjent at et nytt Roxy Music
album var på gang. En annen god nyhet var at også Brian Eno
kom til å delta på albumet. Det første siden han forlot
bandet i 1973. Ellers består bandet av Bryan Ferry, Andy MacKay, Phil Manzanera,
og Paul Thompson. Produsentene på plata er Rhett Davies og
Chris Thomas. Dyktige navn, men ingen av dem når vel Brian Eno
til knærne når det gjelder renommerte produksjoner (U2, Inxs,
David Bowie, Camel). At Eno blir med som medlem av Roxy Music er
veldig overraskende, med tanke på flere negative uttalelser han
har hatt om en slik gjenforening. Eno : "I'm not interested anymore. I mean, it's obvious why it's being done. Why does anyone have a reunion? They've suddenly been fired up with a whole bunch of incredible new ideas that have been lying dormant for the last 25 years? I just don't like the idea. It leaves a bad
taste". Også
flere Roxy Music konserter er planlagt for 2006. Og med de fine
tilbakemeldingene den forrige turneen fikk, har publikum
utvilsomt noe å glede seg til.
I
juli 2006 startet bandet en ny turne med start i Dublin, Irland.
Som nye medlemmer av bandet hadde de på denne turneen fått med
seg Oliver
Thompson og
Leo Abrahams.
Trommeslager Paul Thompson måtte gi seg før turneen var ferdig
pga. problemer med helsa.
Andy Newmark
som også er en ringrev i gamet, tok over på resten av turneen.
Blant plassene Roxy Music besøkte var Makedonia, Serbia,
Belgia, Italia, og Hellas.
|
 |
|
Fra
konserten i Dublin den 7. 7. 06. |
I november
2006 ble det gjort kjent at Bryan Ferry planlegget et nytt
studioalbum med coverversjoner av Bob Dylan låter. Også en
turne vil bli gjennomført i 2007. Dermed er plutselig det nye
Roxy Music albumet som så mange hadde forventet ville komme i
2007, skjøvet ut i det blå.
|
