|
Claudia Brücken
: Født 7.
desember 1963, Berchenz,
Tyskland
Susanne
Freytag :
Født 3. september 1957, Düsseldorf, Tyskland
Michael Mertens :
Født 23. oktober 1953, Stendahl, Tyskland
Ralf
Dörper :
Født 11. januar 1960,
Düsseldorf,
Tyskland
Andreas Thein
: Født 23. november 1953, Køln, Tyskland
Betsi Miller
: Født 2. September 1964, Boise, Idaho, U.S.A.
Brian McGee
: Født 8. mars 1959, Glasgow, Skottland
Derek Forbes
: Født 22. juni 1956, Glasgow, Skottland
Det tyske bandet
Propaganda var et av de mest ambisiøse og spennende pop prosjektene
som var på 80-tallet. Med svært dyktige bakmenn i selskapet ZTT.
Som like i forveien hadde hatt stor suksess med Frankie goes to
Hollywood. Likefullt ble bandet aldri noen større suksess,
verken i hjemlandet Tyskland, produksjonslandet Storbritannia, eller noe
annet sted. I Norge oppnådde aldri bandet noen plasseringer på VG-lista.
Propaganda :
Claudia Brücken,
Ralf
Dörper, Susanne
Freytag og Michael Mertens
Men
Propaganda klarte likevel å bli genierklært på den korte tiden
de holdt på. Med
fengende låter som "P-Machinery"
og "Dr. Mabuse".
Og i årene etter har fansen hele tiden håpet at de fire opprinnelige
medlemmene Brücken, Freytag,
Dörper
og
Mertens skulle komme sammen igjen.
Bandet ble dannet i
Düsseldorf, Tyskland i 1982 av Ralf Dörper og Andreas
Thein. Begge
hadde gitt ut plater i årene forut for band dannelsen. Thein med
singelen "1000 gelbe Tennisbälle". Og
Dörper med bandet Krupps og albumet "Stahlwerksymphonie".
Thein hadde i tillegg bakgrunn som D.J.
Andreas
Thein
Dörper og Krupps var godt i gang med oppfølger albumet
"Volle
Kraft voraus"
da han møtte Andreas Thein. Og bestemte seg for
å hoppe av bandet for heller å danne et nytt sammen med Thein. Dörper
var på den tiden lei av det Krupps holdt på med, og var derfor klar
for nye utfordringer.
Bandnavnet
Propaganda tok de fordi ordet hadde den samme betydningen i alle
verdens språk. At ordet også hadde referanser til de dystre årene i
tysk historie, før 2. verdenskrig, var nok heller ikke tilfeldig.
Bandet ønsket å bli identifisert med sitt tyske opphav. Så folk
kunne skille dem fra alle de engelske bandene.
De ønsket ikke å
være et instrumentalt band, så de fikk med Susanne Freytag på
vokal. Som
Dörper var også hun fra Düsseldorf. Han hadde truffet henne i et
miljø kalt Ratinger Hof. Hun hadde også tidligere vært
med i jentebandet Toppolinos. Michael Mertens
ble med på samme tid med i bandet, i første omgang som assosiert medlem.
Han hadde bakgrunn som trommeslager i bandet
Düsseldorfer Symphoniker. Ralf Dörper
hadde satt inn en annonse i et musikkblad der de søkte etter
musiker. Etter å ha pratet sammen litt, fant man ut man hadde felles
visjoner. Michael Mertens : "There
was an interest on both sides to work together. That was it!"
Sammen laget de en
demo som ble sendt til det engelske selskapet
Operation Twilight, og
Chris Bohn fra musikkmagasinet
NME. "Disziplin" og
"Sünde"
var to av låtene på demoen. "Disziplin" var opprinnelig en
Throbbing Gristle
låt, og da Propaganda ønsket å gi den ut som singel, fikk de problemer
med opphavsmennene, som satte seg på bakbena.
Ingen av de ble gitt ut på
album senere. Det var Dörper som skrev tekstene til Propagandas låter,
og som definerte innholdet i bandets musikk. Deretter tok Michael
Mertens med seg tekstene hjem til seg, og laget melodier og
arrangementer i studioet som han hadde bygd opp i sin egen stue. En
Oberheim OB-XA Synthesizer var et
viktig redskap for Mertens når han skulle skrive låtene.
Ralf Dörper kjente Chris
Bohn, ettersom han på denne tiden jobbet som journalist i tysk
musikkpresse. Og hadde truffet Bohn flere ganger gjennom jobben.
Årsaken til at Dörper og Propaganda ønsket å gi ut plater på et
britisk selskap, var at de trodde det ville øke sjansen for å kunne
nå ut til flere platekjøpere. Istedet for å "kun" være et kult band
i Tyskland. Ralf Dörper : "We could have become a cult in Germany,
no problem, but really we wanted to have a wider spectrum. Because I
think what we do has an interest for a lot of people and could
attract a lot of people."
Man håpet at kontakten med Bohn ville
bringe dem videre til selskapet Mute records som på starten av 80-tallet var kjent for å ha gitt ut album med synthband som
Depeche
Mode og
Yazoo.
Men Bohn mente Mertens og co. burde droppe Twilight og
Mute records, og heller satse på det nystartede selskapet ZTT, som
var i start gropen på denne tiden (1982). Bohn var kamerat med
Paul Morley
i ZTT.
I første omgang førte
kontakten til at Propaganda ble invitert over til Trevor Horns
studio i fire dager, i 1982.
Paul Morley
kom senere til Düsseldorf for å signere kontrakt med Propaganda. Han hadde store
visjoner for dem, men fordi selskapet ennå ikke hadde fått gjort
ferdig et studio, måtte de smøre seg med tålmodighet. Og månedene gikk
uten at noe skjedde.
Det var på denne tiden at også
Claudia Brücken
ble med i bandet. Hun var en venninne av Susanne, og hadde en større
spennvidde i stemmen enn henne. Damene ble frustrert av situasjonen de
var i, mens Thein og
Dörper så lys i tunnelen da de hørte at Trevor Horn var den som kom
til å produsere plata deres. Når den tid kom. I motsetning til Brücken og Freytag visste de hvilket geni Horn var. Med produksjoner
for
The Buggles, Yes,
Spandau
Ballet, og
ABC på samvittigheten.
Kontrakten de hadde skrevet under på, ga all makt og penger til ZTT,
(noe også Frankie goes to Hollywood opplevde litt senere). Og enda de
var det første bandet til å skrive kontrakt med ZTT, opplevde de at
band som Art of Noise
og Frankie goes to Hollywood fikk studiotid før
de. Noe som gjorde situasjonen
enda mer frustrerende.
Det endte opp med at
Horns visegutt Steve Lipson overtok som produsent, mens Horn som var
overarbeidet, og for opptatt med Frankie goes to Hollywood, kun hadde
en rolle som konsulent.
Etter flere tidlige
versjoner, ble "Dr. Mabuse" gitt ut på singel i
Storbritannia i
1984 på ZTT records. Det endte med en moderat 27. plass. I 1983 hadde
singelen nådd 7. plass i Tyskland.
Det skulle
så gå et helt år før de ga ut sin neste singel "Duel"
(21. plass i mai 1985, 9. plass i Nederland)
pga. sendrektighet og kapasitetsproblemer hos ZTT. De hadde nemlig mer
enn nok å gjøre med å følge opp storsuksessen Frankie goes to
Hollywood.
Propaganda
har i ettertid hevdet at Paul Morley stjal deres ide til en video for
"Duel". Tanken deres var at man skulle la to statsledere utkjempe en
duell i videoen. Istedet bukte Morley ideen i den berømte videoen til
"Two
Tribes" med Frankie goes to Hollywood, der Gorbatsjov og Reagan
utkjemper en skitten kamp i en boksering.
Bandet var
heller ikke fornøyd med at ZTT brukte alle sine markedskrefter i
Storbritannia, og ikke i Tyskland hvor interessen for bandet hele tiden
hadde vært stor. Dermed fikk Propaganda aldri noe skikkelig
gjennombrudd i hjemlandet.
Parallelt med dette
hadde det oppstått gnisninger mellom Andreas Thein og Claudia
Brücken. Uenigheten var så grunnleggende at Brücken ga de andre i
bandet et ultimatum : Enten slutter jeg, eller så slutter Thein!
Thein valgte da å bøye av og gi seg i Propaganda. Han ble like etter
med i bandet Kino,
som hadde en viss suksess i Tyskland. Senere
har han jobbet sammen med bla. Boy George og
Glen
Matlock. Han var likevel såpass delaktig på "Dr. Mabuse"
og det kommende debutalbumet at han fortsatt mottar royalties fra
platesalget.
Andreas
Theins band Kino, som i 1986 ga ut singelen "Room in the Heart".
Michael Mertens som
fram til dette ikke hadde hatt status som offisielt medlem av
Propaganda, overtok plassen da Thein sluttet.
I juli 1985 ble
debutalbumet "A
secret Wish"
gitt ut. 3 år etter at de skrev kontrakt med ZTT. Og omsider var alle gode krefter samlet for å få
til et godt resultat. Navn som Steve Howe (Yes),
Stewart Copeland (The
Police), David Sylvian
(Japan), Glen Gregory (Heaven 17), Bob Kraushaar (produsert
Erasure,
ABC,
Pet Shop Boys, Paul McCartney m.fl.), Trevor Horn, og den kjente
fotografen Anton Corbijn
var med på plata. Og resultatet ble
oppsiktsvekkende bra. En "state of the art" produksjon som
viste hva de beste folka i Storbritannia var i stand til å få til på den
tiden. At albumet var litt pompøst og selvhøytidelig fikk så være.
Kritikerne likte ihvertfall plata.
Michael Mertens har i
ettertid sagt at plata var ekstremt krevende å produsere. Ettersom
de brukte nytt elektronisk utstyr, der lydene måtte programmeres ned
til minste detalj. Michael Mertens : "People who know the technics
can imagin how terrible much work it was. FSK can not recognize the
position within a temporal sequence, so every change of programming,
also if it is at the end of the song, must be started from the
beginning. I will never do this again!!"
Samtidig med utgivelsen av plata
ble singelen "P-machinery" (Propaganda Machinery) også lansert. Den viste på en
fin måte det storslåtte, teknisk spennende som preget "A secret
Wish". Dessverre
ble ingen av dem noen større suksess salgsmessig. Albumet nådde kun en 16. plass
i Storbritannia. Mens singelen ble unotert i Storbritannia. I Tyskland fikk de omtrent samme
skjebne. Mens singelen nådde topp 10 i land som Nederland og
Frankrike.
For Propaganda og ZTT var
platesalget nedslående.
Bandet hadde fått mye oppmerksomhet i
media i forkant av albumutgivelsen. Mye pga. deres antrekk og musikkvideoer
hvor det så ut som bandet var hentet fra det tyske 20-tallet. Med utgangspunkt i
den tyske filmen "Metropolis"
fra samme tid. Også flere av
tekstene på plata tok utgangspunkt i temaene fra filmen. Bla.
"Dr. Mabuse" som var en karakter i filmen. Musikken ble
ansett som nyskapende og spennende. Uten at det tydeligvis imponerte
platekjøperne nevneverdig.
De ble også sammenlignet
med ABBA,
pga. sammensettingen med to menn og to damer. Britisk presse omtalte
Propaganda som "ABBA from Hell".
Etter utgivelsen av albumet
dro Propaganda ut på en større turne. Med 40 konserter i Europa,
Japan og vestkysten av U.S.A.
I tillegg til det dårlige
platesalget, fikk bandet
etter hvert ytterligere problemer å stri med. Et av dem var at bandmedlemmene
bodde så spredd. Claudia bodde i London, Michael i Køln, mens Ralf
og Susanne bodde i Düsseldorf. Så bandfølelsen som allerede var
skjør, ble nesten helt borte. Dessuten ble det skapt splittelse innad
i
bandet ettersom Claudia Brücken tydeligvis var Morleys favoritt. Han
konfererte med henne istedet for bandet når det var noe nytt som
skjedde. Som da ZTT bestemte seg for å gi ut et remix album av
"A secret Wish", kalt "Wishful Thinking".
Et album de andre ikke likte, da de fikk høre det.
Brücken visste om
det hele tiden, mens de andre fikk vite om det etter at de kom
tilbake fra turneen.
Under turneen hadde Freytag,
Mertens og Dörper
bodd på et hotell, mens Brücken bodd på et annet. I kulissene ble
det også jobbet med en solokarriere for Brücken. Bla. var det gjort
avtale om en duett mellom henne og Glenn Gregory (Heaven
17). Høsten
1985 resulterte det nære forholdet mellom Morley og Brücken i et
giftermål. Noe de andre medlemmene ikke var videre begeistret for.
På en flyplass i Nizza,
Italia, etter et TV-show i 1986, fortalte Brücken de andre i
Propaganda at hun ikke ønsket å jobbe sammen med dem mer. Og at hun
planla en solokarriere istedet.
En
periode var det alt annet enn det musikalske som preget
overskriftene når Propaganda ble omtalt i media.
All misnøyen
mellom de 3 gjenværende medlemmene av bandet, kumulerte i en rettsak mot ZTT.
Både for å få en større andel av
platesalget, og for å komme seg fri fra kontrakten med dem, og over i
et nytt selskap. Men som Frankie goes to Hollywood opplevde på samme
tid, var de gjennom kontrakten bundet på både armer og føtter. I
tillegg ble rettssaken en langdryg og dyr affære. Ralf Dörper som
hadde vært den som skrev det meste av materialet på "A secret
Wish" fikk ikke utbetalt royalties før i 1997. Alt salget før
det gikk i lommene på Trevor Horn og ZTT.
Men Propaganda kom
seg ut av kontrakten med ZTT, og over i Charisma. Claudia
Brücken ble
igjen i ZTT, og dannet en en duo sammen med den engelske synthfriken Thomas Leer kalt
Act. Som
ikke ble noen suksess.
The
Act med Claudia Brücken og Thomas Leer.
På den foregående
turneen hadde de hyret inn de to tidligere Simple
Minds medlemmene
Derek Forbes på bass og
Brian McGee på trommer.
Disse ble etter dette innlemmet som medlemmer av Propaganda. I tillegg ble
den tysk/amerikanske sangeren Betsi Miller tatt inn som medlem av bandet
for å erstatte Brücken. Miller hadde flyttet til Tyskland som 12
åring, og spilte på den tiden i det tyske bandet Shampoo
som var lokalisert i München. Hun ble med i bandet etter at Freytag
hadde sett henne opptre på en nattklubb i München. Miller måtte
gjennom en audition før hun fikk bli medlem.
Betsi
Miller Etter det gikk
arbeidet med en ny plate trådt, så trådt at Susanne Freytag og Ralf
Dörper bestemte seg for å gi seg i bandet.
Dörper valgte da å slå seg sammen med det tidligere
Propaganda medlemmet Andreas Thein. Sammen dannet de bandet
Riffe. De
ga så ut singelen "Dr Acid and Mr. House", som hentet
inspirasjon fra acid musikken på denne tiden. Dette ga dem en topp 20
hit i Tyskland. Noe som føltes befriende for dem begge. Hitèn ble
laget etter en kort tur i studio. Og de slapp å vente i 3 år før de
fikk gi den ut, slik de opplevde i Propaganda tiden.
Dermed var alle de
opprinnelige medlemmene av Propaganda borte. Den eneste medlemmet med
tysk bakgrunn nå, var Michael Mertens. Det "tyske" bandet bestod nå av en
tysker, to skotter, og en tysk-amerikansk dame.
   
Det
nye Propaganda : Betsi Miller, Brian McGee, Derek Forbes og
Michael Mertens. Det neste albumet
"1234" kom ikke før i 1990. Og da var interessen for bandet
minimal blant platekjøperne. Plata nådde aldri noen lister. Selv om de fikk en
mindre hit med den vakre låta "Heaven give
me words".
"Heaven
give words" var en vakker låt fra Propagandas andre album "1234".
Den nådde kun 36.
plass i Storbritannia. Her fra videoen til låta. Med Michael Mertens,
Brian McGee og Betsi Miller.
Som på forgjengeren fikk de et imponerende knippe musikere til
å delta på plata. David Gilmour (Pink Floyd), Mel Collins (Camel,
King Crimson), Howard Jones, William Orbit (produsent for
Madonna),
Ian Stanley (Tears for Fears), Chris Hughes (produsent for
Adam and
the Ants, Tears for Fears, a-ha m.fl.), og
Gary Langan (Art of
Noise),
for å nevne de mest kjente. Resultatet ble en velkomponert plate med
et fyldig lydbilde, som reflekterte bakgrunnen til den nye besetningen
i bandet.
Men "1234" klarte aldri å engasjere like mye som
forgjengeren. Låta "Vicious Circle"
som egentlig var skrevet for "A secret Wish" albumet, ble et av de bedre sporene på
"1234".
En
liten pust i bakken under den lange innspillingen av
"1234". Tanken var at de
skulle dra på turne etter albumutgivelsen. Men pga. det dårlige
salget ble turneen avlyst. Diverse TV opptredener ble likefullt
gjennomført etter albumutgivelsen.
Forbes og McGee som hadde gledet seg til å
dra på turne ble så skuffet at de valgte å slutte i
bandet, og heller dra tilbake til Skottland. Også plateselskapet
mistet troen på bandet etter det dårlige platesalget. Like etter
ble bandet oppløst.
Tett i forkant for
oppløsningen hadde Betsi Miller, Michael Mertens og produsent Chris
Hughes prøvd å skrive låter til nok et Propaganda album, men dette
førte ikke til noe konkret.
I tillegg til det
dårlige albumsalget, var også de enkelte medlemmenes
familiesituasjon en viktig årsak til at de valgte å gå hvert til
sitt. Betsi Miller ble blant annet gift med produsent Chris Hughes, og
har i dag 3 barn med ham (de ble senere skilt). Betsi kom for noen år siden i fokus, da hun
sammen med forretningspartneren sin Colette
deltok i TV programmet
"Risking it all"
på Channel 4 i
Storbritannia.
I 1991 ble Claudia
Brückens soloalbum "Love : and a million other things"
gitt
ut. Og selv om den fikk fin kritikk i pressen, solgte den dårlig.
  
Claudia
Brücken er en spennende dame både pga. sin stemme, og pga. sin
framtoning. I 1992 dro Michael
Mertens tilbake til Tyskland og Düsseldorf. Han fikk seg da jobb i en
bank, et sted han også hadde jobbet før han ble popartist. Parallelt
med denne jobben skrev han også musikk til flere tyske reklamefilmer.
Susanne Freytag fikk seg jobb som gullsmed etter at hun sluttet i
Propaganda.
I årene etter har
det stadig vært jobbet med å få samlet den "klassiske" besetningen
fra "A secret Wish" med
Dörper, Freytag, Brückens og Mertens. I 1999 kom Freytag, Mertens og
Brücken sammen for å jobbe med en ny plate. Men i 2002 var bandet igjen lagt dødt. En remix plate
kalt "The
Outside World" med gammelt materiale ble gitt ut i
2002. Siden har det ikke vært gjort forsøk på å samle bandet
igjen. Noe av årsaken har vært at Mertens og de andre har problemer
med å tilgi Claudia for at hun vraket bandet. Michael Mertens : "That
was very depressing, but marked irrevocably the end of our working
relationship with her, despite of every efforts from her and us
later. Some things could not be repaired even if all involved
persons want it."
I 2002 ble det gitt ut en
CD kalt "M: The Secret
Tapes Of Dr Mabuse". Bak
utgivelsen stod Ralf Dörper og Andreas Thein. De to som i sin tid
startet Propaganda. Plata inneholdt remixer "Dr. Mabuse", samt
demoer av "Disziplin", "Sünde"
og "Sylvians Machine".
Låter som ikke tidligere har vært ute på plate.
"M: The
Secret Tapes Of Dr Mabuse"
11. november 2004
gjorde besetningen som laget mesterverket "A secret Wish" en
sjelden opptreden i forbindelse med en markeringen for produsent
Trevor Horn og hans 30 år i bransjen. Sammen med berømte artister
som Pet Shop Boys,
Seal, Art of Noise, Belle & Sebastian
og Frankie goes to
Hollywood
opptrådte Brücken, Mertens, Freytag og Dörper på Wembley arena.
På en konsert som senere ble kringkastet i mange land. Dessverre
førte ikke denne opptredenen til at de 4 tok opp samarbeidet.
Den
klassiske Propaganda besetningen opptrådte med
"P-Machinery" på Wembley arena 11. november 2004.
Mens alle venter på
et nytt Propaganda album benyttet Claudia Brücken istedet anledningen
til å komme med sitt 3. album utenfor Propganda. Plata
"Another
Language" fra 2005 som var en coverversjon plate var laget i samarbeid med
Andrew Poppy. Plata var produsert av det tidligere O.M.D.
medlemmet Paul Humphreys.
David Bowie, Radiohead, Kate Bush og
Marianne Faithfull var
blant artistene Claudia tolket.
Plata
"Another Language".
Samarbeidet mellom Claudia og Paul Humphreys hadde startet allerede
5 år tidligere, da Paul ønsket å bidra på det kommende albumet med
Propaganda. Som det aldri ble noe ut av.
I 2000 var
Humphreys tilstede på en musikkfestival i Cannes, Frankrike,
for å promotere plateselskapet sitt, Telegraph records. Her kom
han i prat med Claudia som Paul kjente til fra
da hun var sanger i
Propaganda, et band Paul og Andy i O.M.D. så opp til. De to fant
tonen, og ble enig om å jobbe sammen når tidspunktet passet
for dem begge.
Og det tidspunktet kom lik
etterpå. Da Andy McCluskey ringte Paul for å fortelle ham at
han var blitt tilbudt å gjøre en turne i U.S.A. som O.M.D.
Men at han ikke hadde tid, så han lurte på om Paul ville dra istedet. Paul var først litt usikker, men så tenkte han at
dette kunne være en fin sjanse for ham og Claudia til å
prøve ut et samarbeid. I byer som Salt Lake City, Anaheim,
Los Angeles, Seattle, Dale Scots og Chicago framførte de
både O.M.D. og Propaganda låter, i tillegg til noe nytt
materiale de hadde laget. De kalte turneen
"OMD Revisited
Tour".
OneTwo : Claudia
Brücken og Paul Humphreys.
Låta
"Cloud 9"
som Brücken hadde skrevet sammen med
Martin L. Gore fra Depeche
Mode, var det som skulle til for at de to ble enig om å
danne et band sammen på et mer permanent basis. Og en felles interesse for
elektronikk, maskiner, studioer, soul, stemmer og drømmer..
De valgte å bruke OneTwo
som navn på bandet.
I 2004 gjorde de en europeisk turne sammen. De opprettet
også selskapet There There
records, slik at de kunne gi ut
materialet de laget. I juni 2004 ble EPen
"Item"
gitt ut til hyggelig omtale i media. De andre låtene het
"Sister", "Elementh of truth"
og "Signals".
Martin Gore spilte også gitar på "Cloud 9". Han hadde aldri
skrevet en låt sammen med noen andre før han gjorde denne sammen med Claudia.
EPen "Item".
I 2006 opptrådte OneTwo i
Leicester katedralen og på London Venue. Deretter dro de på
turne i Sør-Amerika.
I februar 2007 ble "Cloud nine"
gitt ut pånytt, denne gang som en singel. På samme tid ble
også duoens første studioalbum kalt
"Instead" gitt ut. Paul
var godt fornøyd med mottagelsen av albumet : "The
response to the release has been exciting, some of the best
reviews I’ve personally had in a long long time which has
been very nice. The album has been selling well and we were
No.2 last week on UK iTunes for our genre which was also exciting and
our club mixes are in the
UK
top 40."
"Instead" ble
svært godt mottatt av musikkinteresserte rundt om. Med et
tidsriktig lydbilde som kunne gi assosiasjoner til samtidige
plater med
Madonna og Depeche Mode. (Plata kan anbefales på det
sterkeste, som en svært positiv lytteopplevelse :
webmaster).
I september 2007 turnerte de sammen med
Erasure. I november slo seg sammen med et annet 80-talls
synthband, nemlig The Human League, på deres turne.
Og dette brakte OneTwo til Norge og Rockefeller den 19.
desember 2007.
OneTwos album "Instead".
I desember
2005 var Propaganda tilbake med en ny 12" singel kalt "Valley
of the Machine Gods".
En låt som ifølge presseskrivet skulle være Propaganda slik de
framstod på midten av 80-tallet. Plata ble av nostalgiske årsaker
kun gitt ut på 12" vinyl, og det i et begrenset opplag. Noe som
har gjort den til en ettertraktet plate blant fansen. Årsaken til at
den ikke ble gitt ut som CD, var at bandet mente at formatet snart
vil være død, til fordel for digital nedlasting. Mens vinyl var
interessant av nostalgiske årsaker. Michael Mertens : "Vinyl
is simply huge, romantic, valuable and elitist."
Propaganda
bestod på den tiden av Michael Mertens og Susanne Freytag. De to har base i
hjembyen Düsseldorf. Michael drev produksjonsselskapet
Escape rout,
som laget musikk og reklamer for TV, da han ble kontaktet av
Susanne, som ønsket å ta opp tråden igjen. Også en
Ralf Beck
fra Amontillado-Music,
gjorde sitt for å overtale Michael til å spille inn musikk under
Propaganda navnet igjen
Singelen
"Valley of the Machine Gods".
Vi
venter spent på fortsettelsen.
|
