|
Paul McCartney
(James Paul McCartney)
: Født 18. juni 1942, Liverpool, England
Av de
tidligere Beatles medlemmene var nok
Paul McCartney
den mest suksessrike av dem. Der de andre hadde enkelthits med
album eller låter, var Paul en gjenganger på listene både på
70 -, 80 -, og 90-tallet. I U.S.A. hadde han 9 nr. 1 hits på
singellistene, og 7 album på toppen av albumlistene, i løpet
av sine 12 første år som soloartist. Men han fikk aldri
den samme anerkjennelsen for musikken sin som f.eks. John
Lennon fikk.
James Paul
McCartney vokste opp i Liverpool i et middelklasse strøk med
sine foreldre Jim
og Mary. Faren
jobbet i ull industrien, mens Mary var jordmor. Hun jobbet på Walton hospital i Liverpool, hvor også Paul ble født.
Interessen for musikk fikk han fra sin far som var jazz musiker
i bandet Jim
Mac's Jazz Band.
I tillegg spilte bestefaren Joe McCartney, tuba. Han har en bror som heter Peter
Michael McCartney
som ble født 18 måneder senere. Jim oppmuntret sønnene til å bli
musikalsk.
For å slippe unna sammenligning med sin eldre bror har Pauls
bror Peter i årene etter kalt seg
Mike McGear. Også han har senere gjort musikken til sitt
levebrød.
Paul McCartney 8 år.
Paul hadde en
stort sett lykkelig barndom, og han gjorde det bra på skolen.
I 1947 begynte han på
Stockton Wood road
primary school.
Deretter fortsatte han skolegangen på
Joseph Williams
Junior school.
I 1953 fikk han pga. sine flotte karakterer muligheten til å
begynne på Liverpool Institute. Det var på skolebussen påvei til
instituttet at han i 1954 traff George Harrison som bodde i
nærheten.
I 1955 flyttet familien
til 20 Forthlin road i Allerton, som ikke er så langt unna der
John Lennon bodde i barndommen. Det var i bakgården på dette
rekkehuset at bildet som senere kom til å pryde albumet
"Chaos & creation in the
backyard", ble tatt.
Pauls
barndomshjem i 20 Forthlin road i Liverpool (fotografi :
Webmaster)
I ungdommen var Paul
svært ivrig på å dra ned til byen for å se de store bandene som
besøkte Liverpool. En av hans favorittband het
Crew-cuts,
og var fra America. Da de opptrådte i Liverpool var Paul så
heldig at han fikk gå sammen med dem fra konsertstedet Empire
til Adelphi, i tillegg til at han fikk autografen til alle i
bandet. Paul : "They let me walk along with them from the Empire
to the Adelphi. I was well chuffed and I was crowing 'I got
their autographs, woo hoo na na ne na na' Og course nobody else
recognised them. They weren`t that big."
Det
amerikanske bandet Crew-Cuts, med autografene Paul fikk av dem.
Verre var det at han i
en alder av 13 år fortsatt måtte gå rundt i kortbukse, mens alle
kameratene hans hadde på seg langbukser. Han fikk ikke lange
bukser før han var 14 år gammel. Paul : "Can you imagine the
bloody embarrassment." I tillegg til musikken hadde Paul
interesse for fugletitting. Han pleide å gå rundt i nabolaget
med boken "Observer`s book of birds", slik at han kunne finne
navnet på fuglene han så. På skolen var han endel av et miljø
kalt Natural history society, og sammen med de pleide han bla. å
høre på kassettbånd med fuglekvitter. Paul : "It seemed a nice,
peaceful thing to do. Instead of any clever stuff. It was just
about my level, even toe it was a bit uncool."
Da
Paul var 14 år døde moren hans av
brystkreft, hun hadde i alle år røykt mye. Legene hadde
tidligere prøvd å stoppe kreften ved å fjerne et av brystene.
Med det mistet Paul en
grunnsten i livet. Bedre ble det ikke av at faren
jobbet mye, og spilte med bandet sitt på kveldstid. Paul mistet også litt interesse for skolen
etter dette.
Men ikke verre enn at han kom inn på nevnte Liverpool Institute,
en
veldig populær skole i Liverpool. På denne skolen ble
Paul veldig populær hos jentene, noe han kom til å fortsette
med å være helt fram til i dag.
Etter morens dødsfall
fikk Paul en trompet i gave av faren. Men da skiffle rock (rock,
med elementer av folk, jazz, blues, og country i seg) slo
gjennom som det store i Liverpool området, valgte Paul å bytte
trompeten mot en
Framus Zenith akustisk
gitar. Han fant fort ut at det ikke var så enkelt å spille på
gitaren som kjevhendt, men etter å ha knotet litt fikk han det
til. Det var på denne gitaren at han skrev sin første låta kalt
"I lost my little girl".
Etter råd fra faren tok han pianotimer, men ettersom han likte å
spille på gehør, og lære av det han hørte, fant han liten
interesse i disse timene.
Ikke lenge etter at
Paul møtte George
Harrison på skolebussen, kom han i kontakt med John Lennon
gjennom en
venn ved navn Ivan
Vaughan .
Sistnevnte brakte
Paul i kontakt med John
Lennon, den 6.
juni 1957.
Paul
i 1957. Interesse for
musikk og damer gjorde at Paul valgte å slutte på skolen. Som
han selv har sagt : "Homework
was a right drag. I just couldn't stand staying in on a summer
night when all the other kids were out playing. There was a
field opposite our house in Ardwick and I could look out the
window and see them all having a good time. There weren't many
other kids from the Institute living round our way. I was called
a college pudding. . .al I wanted was women, money and clothes.
Istedet dannet
Paul, George og John bandet The
Quarrymen. Og
resten er Beatles
historie (følg link).
The Beatles
I 1968 produserte Paul
topp 10 låta "I'm The
Urban Spaceman" med
Bonzo Dog Doo-Dah Band.
En låt Monty Python
senere covret på en av
sine plater. Paul ble kreditert som
"Apollo C. Vermouth",
pga. kontraktsmessige restriksjoner.
I 1970 ble The
Beatles offisielt oppløst, og de enkelte medlemmene fortsatte
hver for seg. Paul McCartney : "One second I was in the top pop
group in the world. The next, I was out of job. And it was
pretty difficult to deal with."
I motsetning
til de andre Beatles gutta, ønsket ikke McCartney å være en
soloartist. Han ville være i et band. Derfor dannet han Wings
kun et år etter at The Beatles ble oppløst. Men før han kom
så langt, hadde han vært gjennom en turbulent periode for å
løsrive seg fra The Beatles. 10. april 1970 står nok som en
merkedag i McCartneys liv. Da han her bekjentgjorde at han
sluttet i The Beatles. Samtidig fortalte han om sitt kommende
album
"McCartney".
En plate han hadde jobbet med siden 1969. Plata solgte bra, med
en 2. plass i Storbritannia, og 1. plass i U.S.A. i 1970. Plata ble
gitt ut kun 2 uker før det siste Beatles albumet "Let it Be".
Dette var ikke
hans første soloplate. I 1967 hadde han skrevet filmmusikken
til "The
Family Way". Men dette ble noe annet.
I 1971 var han
tilbake med singelen "Another
Day", som
ble en topp 5
hit på begge sider av Atlanteren. Noen måneder etter kom
det hjemmelagede albumet "Ram", hvor han fikk hjelp av
kona Linda
under innspillingen. Også dette ble en stor suksess med 1.
plass i Storbritannia og 2. plass i U.S.A. I U.S.A. gikk singelen fra
plata, "Uncle
Albert / Admiral Halsey"
til
topps på singellisten. Paul fikk dermed bevist for seg selv at
han fortsatt hadde et godt tak på platekjøperne. Ikke minst i
Norge, hvor plata toppet i 10 uker.
På slutten av
1971 var Paul lei av livet som soloartist. Så han dannet bandet
Wings sammen med kona Linda, den tidligere Moody
Blues
gitaristen Denny
Laine, og trommeslageren
Denny
Seiwell. En
fest ble holdt 8 november 1971 i Leicester Square, London, for
å feire det nye bandet. Ideen til bandnavnet fikk Paul under
fødselen av hans andre barn
Stella,
som ble født 13. september 1971.
For Paul var dette hans
første biologiske barn. Etter at han giftet seg med den
amerikanske fotografen Linda Eastman i 1969, valgte han å
adoptere hennes 6 år (da) gamle datter
Heather Louise,
som dermed ble hans eldste barn. Paul hadde møtt Linda første
gang 15. mai 1967 under en
Georgie Fame
konsert i London. Paul var på
den tiden sammen med
Jane Asher, en dame
han også rakk å bli forlovet med før han ble sammen med Linda.
Wings`
første album
"Wild Life"
kom i
desember 1971, og fikk dårlige kritiker. Den ble heller ikke
samme suksessen som hans tidligere plater, med 11. plass i
Storbritannia, og 10. plass i U.S.A. I 1972 ble også tidligere Grease
Band
gitarist
Henry McCullough
med i bandet. Dette
året brukte de til å reise rundt, samt at de ga ut 3 singler.
Bla. "Give
Ireland back to the Irish", som var en reaksjon på problemene i Nord-Irland. Dette førte til stor oppstandelse i England,
der den ble forbudt spilt på BBC radio. Også hos radio
Luxembourg ble den forbudt spilt. Paul skjønte at låta kom til å
skape oppstandelse, men han følte sterkt for å gi den ut.
Sir Joseph Lockwood,
sjef i EMI ønsket ikke å gi den ut. Men Paul klarte å overtale
ham til å gjøre det. Paul : "I
told him that I felt strongly about it and they had to release
it. He said, 'Well it'll be banned', and of course it was. I
knew 'Give Ireland Back to the Irish' wasn't an easy route, but
it just seemed to me to be the time. All of us in Wings felt the
same about it."
Henry McCullough
var nord-irsk av opprinnelse. Og blant protestantene i
Nord-Irland var låta særdeles lite populær. Det gikk faktisk så
langt at hans bror ble banket opp av mobben der borte pga.
slektskapet. Også Paul McCartney har irske røtter.
I
Storbritannia klarte singelen kun 16.plass på listene, muligens
av naturlige grunner. I Irland fikk den en helt annen
mottagelse, der den gikk helt til topps på singellisten. "Give
Ireland back to the Irish" var ikke å finne på albumet "Wild
life" da det kom ut. Men på senere CD utgaver er den tatt med.
Wings
i harmoniske omgivelser på "Wild Life". Fra
venstre :
Denny Seiwell, Paul, Linda og Denny Laine.
Singelen
"Mary had a little lamb"
var derimot tatt fra albumet. Paul hadde tatt teksten fra den
kjente barnelåta, og gitt den en annen melodi og komp. Muligens
fra Paul inspirert av sauene på hans skotske farm ved
Campelltown i landskapet Mull of Kintyre, vest i Skottland. Som
Paul kjøpte i 1966. I utgangspunktet hadde han kun tenkt å bruke
det som feriehus, men rundt 1970 fungerte det som permanent hjem
for ham, Linda, og barna. Paul (på dialekt) : "It's just a wee
small place, up there at the tip of Scotland, and aye plarrn tae
make the occasional trip up therre for a wee spell of solitude."
I utgangspunktet hadde
han ikke noe forhold til sauer, og da han så en død sau på
gården første gang han besøkte den, hadde han mest lyst å dra
rett tilbake til London. Paul : "Dead sheep, ooh dearie me, get
me back to London." Men etter at Linda hadde skapt entusiasme
for gården, begynte han å trives der sammen med sauene. Paul :
"I could talk about sheep forever." I motsetning til andre
saueeiere slaktet han dem ikke, men lot dem dø en naturlig død
når de ble gamle. Det var også hans etterhvert nære forhold til
sauene som gjorde at han og Linda endte opp som profilerte
vegetarianere. En dag de skulle spise lammestek satt de og så ut
gjennom vinduet på alle de søte lammene som spankulerte rundt.
Og det skapte så dårlig samvittighet at de der og da bestemte
seg for å bli vegetarianere. Paul : "It happende in Scotland
when we were eating a leg of lamb and we looked out the window
and saw all these little lambs prancing round, and we just
suddenly thought ' Ah ah uh ee ee oo oops tilt' let`s go
vegetarian." At Linda var en dyktig kokk som kunne lage
spennende mat uten kjøtt, hjalp nok også på interessen for
vegetarmat.
På 80-tallet ble Paul
tipset av popstjernen
Howard Jones
om at det fantes
vegetarmat for hunder, så etter det ble også Pauls hunder
vegetarianere.
Like romantisk som
Pauls forhold til sauer, var det muligens ikke at det i 1972 ble
funnet cannabis planter på gården hans.
Paul
McCartney med en av sauene som han var så glad i.
Salgsmessig
gjorde "Mary had a little lamb" det bedre enn "Give Irish back
to the Irish" i hjemlandet, da den nådde 9. plass i mai 1972.
I 1973 var
McCartney og Wings tilbake for fullt med albumet "Red Rose
Speedway", og singelen
"My Love".
I U.S.A. gikk både singelen og albumet til topps. Også i
Storbritannia gjorde de det bra. Litt senere på året forlot Seiwell
og McCullough bandet. Paul McCartney fikk også æren av å
skrive en James
Bond låt i 1973. Det ble klassikeren "Live and Let
Die".
Den nådde 2. plass i U.S.A., og topp 10 i Storbritannia.
Band on the Run : Paul, Linda of Denny Laine.
1973 var et
aktivt år for bandet. For i desember kom også albumet "Band
on the Run".
En plate mange mener er det beste McCartney har laget etter at
han forlot The Beatles. Plata var spilt inn i Lagos, Nigeria.
Den fikk strålende kritiker da den kom, og gikk til topps i
U.S.A., både med singel og album. I Storbritannia gikk albumet til
topps. I Norge toppet plata VG-lista i 7 uker. Han var også
gjest på Ringo Starr
albumet
"Six O`Clock"
samme år.
  
Fra
innspillingen av "Band on the Run" gjort i Lagos,
Afrika der EMI hadde et studio. Paul spilte de
fleste
instrumentene selv. På det siste bildet blir pianospillet
hans overvåket av Denny Laine.
Etter et så
aktivt år, roet McCartney det litt ned i 1974. Istedet benyttet
han tiden til å hjelpe broren Mike McGear (Michael McCartney)
med hans soloplate. På 60- og 70-tallet var også broren en
suksessrik musiker, som medlem av
The Scafford.
De hadde flere store hits i Storbritannia, bla. med nr.1 (1968) låta
"Lily the pink".
Paul
McCartney med broren Michael.
Han utvidet Wings til også å innbefatte Jimmy
McCulloch
og Geoff
Britton.
Det nye bandet ga ut singelen
"Junior`s Farm",
som nådde 3. plass i U.S.A.
I 1975
fortsatte Wings med albumet "Venus and Mars",
og igjen gikk de til topps i U.S.A. og Storbritannia. I Norge toppet
plata VG-lista i utrolige 14 uker. Singelen
"Listen to what the Man said"
gikk til topps i U.S.A. De turnerte også Australia og
Storbritannia
dette året.
Paul og Linda
slet med et litt dårlig rykte etter oppløsningen av The
Beatles. Der mange mente Paul lot de andre i stikken. I tiden
etter ble John sett på som arbeiderklassegutten som nå var mer
opptatt av å lage god musikk enn å drive business. Paul ble
gjerne sett på som middelklassegutten som hele tiden hadde
økonomiske fortjeneste som mål. I realiteten var det Paul som
kom fra arbeiderklassen, mens Johns familie var bedre stilt
økonomisk.
Paul
McCartneys lydtekniker gjennom mange år,
Alan O`Duffy
følte behov for å nyansere bildet av Paul og Linda noe :
"Paul
var veldig kul å jobbe med.
Ingen egotripper eller ovenfra-og-ned-syn, bare en
hardtarbeidende, flott mann. Vi endte opp med å lage en god
plate. «Venus and Mars» nådde førsteplassen i USA og ble der
i seks uker. Den solgte i 14 millioner eksemplarer" (Kilde
: Dagbladet.no).
O'Duffy husker
Paul og Linda som et lidenskapelig og nært par : " De var
jo vår tids Romeo og Julie. Da vi spilte inn «Lonely Old
People» satt Paul ved pianoet med Linda ved sin side. Det er et
sterkt minne som vil forbli hos meg for å forstå sangen og nærheten
mellom dette enestående paret".
O`Duffy kunne
også fortelle at det var meningen av John Lennon skulle delta
på platen. Det var definitivt planer om et samarbeid. John
reiste nesten til New Orleans, men av ukjente grunner fra
Lennons side falt det igjennom i siste sekund.
I 1976 kom albumet
"Wings
at the Speed of Sound". Som gjentok suksessen fra året før.
"Silly Love Songs"
var den mest kjente låta fra plata, og også den gikk til topps
i U.S.A. Albumet skilte seg ut på den måten at det var første
gang at noen andre enn Paul skrev låter på albumet.
I 1976 dro de
også på verdensturne for første gang. Med enorme besøkstall.
Dette resulterte senere på året i det tre dobbelte live
albumet "Wings
over America".
(1. plass i U.S.A.).
Wings
ble ettervert et av de mest populære livebandene i
verden. 1977 ble et
litt roligere år for McCartney, da han "kun" ga ut en
instrumental versjon av albumet "Ram", under
pseudonymet Thrillington. Han produserte også
Denny
Laines
soloplate "Holy
Days".
Selv om Wings ikke ga ut noe album dette året, hindret det ikke
dem i å få den mest solgte singelen i Storbritannia noensinne (fram
til da) med "Mull
of Kintyre".
Den solgte 2 millioner kopier i Storbritannia alene. I U.S.A. nådde
den ikke opp.
Låta var inspirert av
området der Pauls farm nær Campelltown ligger. Mull of Kintyre
er et øde område i de vestre deler av Skottland. Visstnok har
sekkepipen sin opprinnelse i dette området.
"Mull
of Kintyre" ble en storselger av dimensjoner, som en av
de mest solgte singlene i Storbritannia noensinne. Her fra
videoen til låta. Til høyre kan man se Mull of Kintyres
plassering på kartet.
12. september
1977 ble Paul far for 3 gang, da
James Louis
ble født. I voksen alder har han i motsetning til Stella holdt
seg unna rampelyset, slik at mange McCartney fans ikke kjenner
til hans eksistens. I likhet med sin far har han havnet i
musikkbransjen, der han spiller både gitar og trommer. Han har
deltatt på flere av Pauls album, slik som
"Flaming Pie"
og "Driving
rain". Han
gjorde en gitarsolo på
"Heaven on a sunday"
på førstnevnte album, og han var med og skrev
"Spinning On An Axis"
og
"Back In The Sunshine Again"
på "Driving rain". Han har
også jobbet med en soloutgivelse, med hjelp fra pappa Paul.
Lille
James med pappa og mamma.
I 1978 ga de
ut albumet
"London Town",
og igjen var suksessen et faktum. Med 2. plass i U.S.A. Og 1.
plass for singelen
"With a little Luck".
Etter utgivelsen forlot McCulloch bandet for bli med i The
Small Faces.
I 1979 kom det siste Wings albumet "Back
to the Egg"
ut. Selv om den nådde topp 10 både i Storbritannia og U.S.A. var
den ikke å anse som en suksess. Kritikerne likte den ikke, og
den ga heller ikke bandet noen hits.
I september døde Jimmy
McCulloch av en overdose heroin. Han hadde sluttet i Wings etter
utgivelsen av "London town" albumet i 1978.
Wings ble oppløst i 1979.
Tidlig i 1980
skapte McCartney store overskrifter. Da han ble arrestert i
Japan for innførsel av Marihuana. Han satt i fengsel i 10 dager
før han ble sendt ut av landet. Han ga også ut sin første
soloplate på mange år med
"McCartney II".
Han spilte alle instrumentene på plata selv. Han var tydelig
fascinert av de nye synthesizerne på dette albumet. Igjen
klarte McCartney å skape en suksess med 1. plass i Storbritannia og
3. plass i U.S.A. for albumet. Singelen "Coming
Up"
gikk til topps i U.S.A.
  
Muligens
klikket det litt for McCartney da han igjen ble
soloartist. Ihvertfall rotet
han seg bort i noen
synthesizere mange mener han burde holdt seg unna.
8. desember
1980 døde Pauls kamerat og kollega gjennom mange år, John Lennon.
Han ble skutt på åpen gate i New York, av en fan som hadde fått
autografen hans like i forveien. Da Paul fikk høre om drapet,
klarte han først ikke å ta det ordentlig innover seg. Han gikk
på jobb som vanlig, men hele dagen følte han seg som i transe.
På vei hjem ble han stoppet av en journalist og spurt om hva han
syntes om det triste som hadde skjedd. Og i irritasjon over å
bli forstyrret svarte han : "it`s a drag" (det er noe skitt),
noe som førte til overskrifter som "Paul McCartney says John
Lennon`s murder is a drag". Dette førte til at mange tenkte at
Paul ikke hadde latt seg affisere av at kompisen nå var død. Men
i realiteten var han knust. Paul : "It sounded just so flippant,
and a lot of people thought 'ooh! dear, it hasn`t affected him
at all. But of course, I went home and we wept many buckets that
night, and many a night after." Selv mange år senere hadde Paul
vanskelig for å skjønne at John nå ikke lenger var der.
Heldigvis hadde John og
Paul hatt flere gode samtaler før John døde. Senest like før
albumet "Double
fantasy" ble gitt ut.
Da snakket de om barna, Johns katter, og om Yoko som ønsket å
skape sin egen artistkarriere.
Lennons død fikk også
direkte konsekvenser for Wings` videre eksistens, da Paul etter
dette ikke ønsket
å turnere mer.
Dette tok Denny Laine svært hardt. I et intervju i april 1981 sa han at Wings
var historie, at han ikke ville være med mer.
Paul ønsket å fortsette
med Wings. Og Laine,
Linda og Paul hadde spilt inn flere låter både i 1980 og 1981.
Paul gikk
derfor i studio alene høsten 1981, med den gamle Beatles
produsenten George
Martin til å produsere plata
"Tug of
War".
Den kom ut våren 1982, og mottok strålende kritikk overalt.
McCartney klarte også det kunsttykket å gå til topps både
på singel-og albumlistene i Storbritannia og U.S.A. med
"Tug of War", og singelen
"Ebony
& Ivory".
Sistnevnte var en duett med den fargede soullegenden Stevie
Wonder, noe
som ga tittelen en dypere mening. Albumet toppet i Norge i 7
uker, mens den ble den 4. mest solgte singelen i U.S.A. i 1982. McCartney var nå på toppen av sin solokarriere. For
etter denne plata falt interessen for ham i U.S.A. I
Storbritannia
derimot var interessen for ham stor i mange år ennå.
Paul
McCartney og Stevie Wonder hadde stor suksess med "Ebony
and Ivory".
Riktignok fikk
han to store hits i U.S.A. sammen med Michael Jackson
i låtene
"The Girl is Mine" ( 2. plass), og
"Say Say Say" (1.
plass), i 1983. Men albumet "Pipes
of Peace"
kun solgte til en skuffende 19. plass. Uvisst av hvilken grunn. I
Storbritannia gikk både albumet og singelen "Pipes
of Peace"
til topps.
Det kreative
samarbeidet mellom McCartney og Jackson fikk en brå slutt da
Jacskon kjøpte opp rettighetene til Beatles platene i
1985.
Paul
McCartney og Michael Jackson i studio sammen mens de ennå
var venner.
McCartney
laget sin første egenproduserte film i 1984 med
"Give my regards to Broad Street".
Låter til filmen skrev han parallelt med innspillingen av "Pipes
of peace" plata. Selv fortalte Paul at han skrev låtene mens han
kjørte mellom Air studios i London, og
Southern
Counties farm,
der han bodde. Han hadde også en bolig i St. John`s wood i
London.Paul hadde ikke noen planer om å forandre filmen med det
litt tynne plottet. Paul : "No great heavy plots. No trying to
change the world. It`s positive, optimistic. A very simple movie."
I filmen var bla.
Ringo Starr
og Linda med. Filmen var en flopp og fikk elendige kritiker. Men
en plate med noen nye låter, og mange gamle Beatles og
McCartney låter, gjorde det bedre. Plata gikk til topps i
Storbritannia, og singelen
"No more lonely Nights"
ble en topp 10 hit i både U.S.A. og Storbritannia. Jula 1984 hadde McCartney også en topp 3 hit i
Storbritannia med barnelåta "We
all stand together".
 
Filmen
"Give my regards to Broad Street" var et
ambisiøst prosjekt som ikke slo an helt. Selv om
både
Ringo Starr, Paul & Linda, Tracey Ullman og Barbra
Bach var med i filmen.Og soundtracket
inneholdt mye av
det beste Paul har skrevet, med bla. den nye låta "No
more lonely Nights".
Paul lot seg
sjarmere av popartistene på midten av 80-tallet, med
Spandau Ballet,
Duran Duran, Culture Club
og Men
without Hats.
Paul : "This stuff appeals to me."
1985 var et
roligere år enn de foregående. Det artistiske høydepunktet for
ham var deltagelsen på
Live Aid
konserten på Wembley den 13. juli 1985. I det som gjerne regnes
som tidenes største konsert. For arrangørene var det viktig å ha
med en god representant for den eldre garde av artister, og da
var Paul McCartney førstevalget. Ettersom man antok at hans
deltagelse ville påvirke verdens ledere mer enn et
one-hit-wonder som ungdommen likte. Paul var i starten skeptisk,
men han ble overtalt av barna sine til å delta.
Paul fikk æren av å
avslutte konserten med "Let it be", der de andre artistene som
deltok på London konserten kom inn på refrenget. Tilslutt sang
hele Wembley stadium : "Let it be, let it be,
Whisper words of wisdom, let it be". Selv mente Paul at han
heller burde sunget "There will be some feedback, let it be",
pga. lydproblemene han opplevde underveis. Bla. fikk han inn
stemmen til noen andre på monitoren foran seg. Paul : I heard
someone on my monitor going 'Is that you Eric? Ave you got the
plug, Eric? And I thought 'Oh! noooo."
Da man 20 år senere
skulle lage en DVD utgivelse av konserten, måtte Paul synge inn
vokalen til låta pånytt, da det opprinnelige opptaket var
ubrukelig.
Paul
McCartney fikk æren av å avslutte Live Aid med "Let
it be". Der alle
artistene som hadde deltatt på
konserten hjalp ham på refrenget.
I november
1985 ga Paul ut singelen "Spies
like Us"
fra filmen med samme navn. Låta var veldig rett fram, med et
refreng som det var lett å huske. Paul fikk kritikk pga. den
manglende dybden i "Spies like us", da mange mente den i for
stor grad var knyttet opp mot filmen. Salgsmessig gikk det
brukbart med 7.plass i U.S.A. som den siste topp 10 hiten han
har hatt der borte. I hjemlandet ble det 13.plass. Til låta var
det laget en morsom video der skuespillerne
Dan Akroyd
og Chevy
Chase
deltok. Videoen var tildels spilt inn i Abbey Road.
Paul
McCartney kledd ut som agent i "Spies like us".
Til
høyre ser vi ham med Chevy Chase, som deltok i videoen.
I 1986 var han
tilbake med nytt album i "Press
to Play".
Selv om plata ikke fikk så verst kritikk, var den bortimot en
fiasko. En 8. plass i Storbritannia var brukbart, mens en 137. plass i U.S.A. var en katastrofe.
I april 1987
gikk "Let
it Be" til
topps i Storbritannia. Anledningen var fergekatastrofen i den britiske
kanal det året. Mange av Storbritannias mest kjente artister stilte
opp under navnet Ferry
Aid.
I 1988 spilte
han inn en plate med rock`n roll klassikere som kun ble utgitt i
Russland. Men i 1991 ble plata også utgitt i Vesten under
navnet "Choba
B CCCP". Muligens fordi den russiske
utgaven ble et populært samleobjekt.
I 1989 var
McCartney tilbake med sitt sterkeste album på veldig lenge.
"Flowers in the Dirt" var skrevet sammen med
Elvis
Costello. Også
David
Gilmour og David Foster
deltok på plata. Plata fikk strålende kritikk over hele
verden. Og solgte også bra, med bla. en 1. plass i Storbritannia og
Norge (4 uker). McCartney gjorde gjengjeld til Costello ved å
hjelpe ham med låtene til hans album "Spike".
Bla. var han med og skrev hitèn
"Veronica".
Paul
og musikerne han brukte på "Flowers in the Dirt".
I 1989 deltok
Paul McCartney på nok et veldedighetsprosjekt sammen med The
Christians, Holly Johnson, Gerry Marsden
& Stock
Aitken Waterman.
Sammen sang de den gamle Liverpool klassikeren
"Ferry cross the Mersey"
inn til toppen av de britiske listene.
I 1990 kom
liveplata
"Tripping the live fantastic". Den kom både
som enkel og dobbel cd. Paul fikk her med seg Robbie
McIntosh og
Hamish Stuart som han spilte mye med utover 90-tallet.
Liveplatene var resultatet av intens turnevirksomhet gjennom
1990.
I 1991 kom han med nok et live album
i form av "Unplugged",
som var endel av en MTV serie med samme navn. I 1991 prøvde
han seg også på en klassisk komposisjon som samtidig skulle
være en hyllest til hjembyen Liverpool. Resultatet ble "The
Liverpool Oratorio".
28 Juni 1991 hadde verket urframførelse i Liverpool Anglican
Cathedral. Han har senere gitt ut tre klassiske verk i "The
Leaf"
fra 1995 (den er ikke utgitt som plate, kun som notehefte),
"Standing
Stone"
fra 1997, og "Working
Classical" fra 1999.
I 1993 kom
"Off the Ground"
som var et album i den gode poptradisjonen med låter som "Hope
of Deliverance",
"Biker like an Icon",
"C`mon
People", og
"Off the Ground".
Plata nådde 5. plass i Storbritannia, og 2. plass i Norge. Selv om
den nok ikke var noe milepæl i McCartneys diskografi. Han
også ut nok en liveplate med
"Paul is Live".
I1993 ga Paul
ut ambient/techno albumet
"Strawberries Oceans Ships Forest".
Under pseudonymet Fireman.
Han samarbeidet her med techno bandet Youth.
Samme år åpnet Liverpool Institute for the performing Arts.
Dette er Pauls hjertebarn, da han lenge hadde ønsket å gi noe
tilbake til musikken, ved å la unge talentfulle musikere få
sjansen til å videreutvikle sitt talent i mer organiserte
former. Det ble ikke offisielt åpnet før 7. juni 1996 av
dronning Elisabeth.
I 1996 var
McCartney opptatt med utgivelsen av "The
Beatles Anthology".
Albumet "Flaming
Pie"
fra 1997 kan ses som en naturlig fortsettelse av Beatles soundet
fra disse platene. Da plata har et lavmælt, akustisk preg.
Plata fik veldig bra kritikk, og ble hans største suksess
salgsmessig siden "Tug
of War"
med en 2. plass både i Storbritannia og U.S.A. Han fikk samme år en
ridderorden av dronningen.
17. april 1998
døde hans kone Linda McCartney etter å ha kjempet mot
brystkreft i 3 år. Etter dette roer Paul aktiviteten for en
liten periode. Men i 1999 var han tilbake med "Run
devil run".
Paul hadde behov for å riste løs litt, og ha det morsomt. Han
spilte derfor inn denne rock`n roll plata med gamle
rockeklassikere, ikke ulikt det han gjorde på "Choba
B CCCP". Denne gang med
venner som David
Gilmour fra
Pink Floyd.
Plata ble spilt inn uten at de hadde øvd sammen på
forhånd.
Linda
McCartney : 24. september 1941-17. april 1998
I 2000 kom
"Liverpool Sound Collage".
En plate som er et sammensurium av Beatles opptak, og McCartneys interesse for synthesizere og techno musikk. Også
denne gang med hjelp fra Youth.
I 2001 kom
albumet "Driving Rain". Den inneholdt "from
a lover to a Friend",
som var en hyllest til kona Linda. Plata fikk god kritikk, men
solgte dårlig. Bedre gikk det med den dobble samleplata
"Wingspan-Hits and History"
som nådde 2. plass i U.S.A. og 5. plass i Storbritannia.
I forbindelse med
George
Harrisons
dødsleie, dro han og Ringo Starr over til U.S.A. for å besøke
den gamle Beatles helten for siste gang.
I 2002 kom
liveplata
"Back in the World" ("Back
in the U.S.A."
i U.S.A.), som også solgte bra, med topp 10 plasseringer både
i U.S.A. og Storbritannia.
11. juni 2002
giftet McCartney seg med sin nye kjæreste Heather
Mills. Etter
å ha brukt noen år på å sørgr over Linda bestemte han seg
for heller å se framover i livet. Og i 1999 møtte han Heather
Mills i en middag i forbindelse med en markering for
mineofre.
|
|
|
|
|
Paul
McCartney traff den store kjærligheten i livet for 2.
gang i 1999. |
|
11.
juni 2002 ble det giftemål ut av det. |
I 2002 dro
Paul på en større verdensturne, en turne som ikke ble
avsluttet før i 2004. Det ble derfor naturlig nok mer stille
på platefronten i denne perioden. Men han fikk tid til å delta
på en hyllestplate til Elvis Presleys gamle plateselskap kalt "Good
Rockin' Tonight: The Legacy Of Sun Records",
der Paul gjorde en versjon av
"That`s alright Mama" sammen
med Scotty
Moore og
D.J. Fontana.
Begge medlemmer av Elvis Presleys band.
I 2003 gjorde Paul også
en konsert på Den røde plass i Moskva, foran 100.000
mennesker. Og i den anledning fikk han en personlig omvisning av
President
Putin, der
det også ble tid til en lengre prat sammen. Som takk for
gjestfriheten framførte Paul "Let it be" for
presidenten i Kremls ellers lukkede bygninger. Dette stod i
grell kontrast til den realitet Beatles i sin tid opplevde, da
musikken deres var forbudt i Sovjetunionen.
Paul
McCartney sammen med President Putin I Kreml.
I 2002 og 2005
opptrådte McCartney på arrangement i forbindelse med Super
Bowl finalene i U.S.A. Noe som regnes som en stor ære. I 2005
var han halvtidsunderholder, der han framførte "Drive my
car", "Get Back", "Live and let die" og
"Hey Jude".
12. september
2005 var McCartney klar med sitt 20. studioalbum etter Beatles tiden
kalt "Chaos
And Creation In The Back Yard".
Og det første på 4 år. Plata som var produsert av Nigel
Godrich (Travis,
Radiohead)
ble spilt inn i London og Los Angeles over en periode på to
år.
Plata var en
reise tilbake til begynnelsen for Paul. Der han briljerte med
sitt låtskrivertalent og evner som musiker. Nesten samtlige
instrumenter ble spilt av Paul. Plata vekslet mellom tempolåter
og roligere, mer dystre låter. Høydepunktene på plata
kom tett, med "Riding
To Vanity Fair", "Jenny Wren" og
den erkebritiske
"English Tea".
Mange mente McCartney her hadde laget en av sine fineste
soloplater, og sammenlignet den med klassikere som "Band on
the Run", "Tug of War" og "Flowers in the
Dirt".
Salgmessig gikk det
sånn passe med 8. plass i Norge, 6. plass i U.S.A. og 10. plass i
Storbritannia. "Fine
Line"
ble gitt ut på singel på samme tid som plata var ute i
butikkene.
I mai 2006
fikk Paul McCartney mye oppmerksomhet i media verden over i
forbindelse med at han ble skilt fra Heather Mills. Etter kun 4
års ekteskap. Paret hadde fortsatt følelser for hverandre, men
fant det vanskelig å få ekteskapet til å fungere. Noe av
skylden for det la McCartney på media, som aldri ga paret fred.
Media spekulerte også i hvor mange penger Heather Mills kunne
ta med seg ut av det korte ekteskapet. Ettersom det ikke ble
skrevet ektepakt mellom partene da de ble gift vil dette med all
sannsynlighet dreie seg om flere hundre millioner kroner. Det er
også uenighet om hvem som skal ha hovedansvaret for parets 2
år gamle datter Beatrice.
Og dermed har
Paul nok en gang blitt med i foreningen Sgt. Peppers lonely
hearts club...
18. juni 2006
ble Paul McCartney omsider 64 år. Slik han sang i låta "When
I`m sixty four" for 39 år siden : "When I get older
losing my hair, many years from now..". Håret
har han fått beholde, men ellers har nok ikke ting blitt helt
slik han skulle ønsket seg på denne store dagen. Problemene
har tårnet seg opp for Sir Paul i det siste.
Vi får likevel håpe at han kan hygge seg med "Vera Chuck
& Dave" på fanget, mens de blåser ut lysene på kaka.
I
juli 2006 ble det kjent at Paul McCartney hadde et nytt
album klart for utgivelse. Kun et år etter at "Chaos &
Creation in the Backyard" ble gitt ut. Og som med
"Liverpool Oratorio" (1991), "Standing Stone"(1997)
og "Working Classical" (1999), dreide det seg om en
klassisk utgivelse. Navnet på plata var "Ecce
cor Meum"
(lytt til mitt hjerte), og dreide seg om komposisjoner beregnet
for kor og orkester, framført på både latin og engelsk. Latin
var noe Paul i sin tid lærte seg på skolen, og som han her
henter fram igjen. Håpet er at plata med det vil nå ut til
flere. Paul : "Latin
is known and sung by
choirs all over the world".
Stykket
ble skrevet og framført så tidlig som i 2001. Men kom
altså ikke på plate før i 2006 (26. september). Faktisk var
foranledningen at
Magdalena College
i Oxford i 1998 kom med en forespørsel til Paul om han ikke
kunne komponere et verk for dem, som kunne framføres i skolens
konsert hall. Anthony
Smith på
Oxford Colleget hadde også et ønske om at dette verket skulle
bli sunget av unge mennesker over hele verden. Plata
ble spilt inn i Abbey Road studios i London, med hjelp fra bla. The Boys of
Magdalena College
Choir,
og sopranoen
Kate Royal.
Som
ventet ble ikke "Ecce cor meum" noen salgssuksess da
den kom ut. Men både fansen og platekritikerne likte plata, der
den flotte produksjonen og det litt drømmende lydbildet ble
framhevet.
Paul
i studio under innspillingen av "Ecce cor meum"
Selv
om Paul Mccartney har passert den alderen der mange velger å
pensjonere seg, ligger han ikke på latsiden. For i juni 2007 er
han klar med et nytt studioalbum, hans 3. utgivelse siden 2005.
Og McCartney selv har stor tro på at dette blir en bra plate.
McCartney : "Sangene er litt retrospektive, noen er fra i
dag, mens andre er ett steg tilbake til fortiden. Jeg er meget
stolt av dem alle". Det som likevel skapte større oppslag
i media var det faktum at han planlegger å legge ut plata for
salg gjennom kaffekjeden Starbucks,
noe som bokstavelig gjorde at mange fans fikk kaffen i vranga da
de leste det. Starbucks kjøpte musikkjeden Hear
music i 1999,
og har siden tilpasset den slik at de idag selger cd plater
gjennom sine kaffebarer rundt om i verden. McCartney :
"Platebutikker har en enorm konkurranse fra internett, og
sangere, band og artister må finne nye veier for å nå
publikum". Man må vel kunne anta at plata også vil være
tilgjengelig for de som ikke har en slik kaffebar i sin nærhet.
I
juni 2007 ble albumet med den morsomme tittelen "Memory
almost full"
lagt ut for vanlig salg. I Norge ble lanseringen fulgt opp med
en større TV kampanje der man gjorde et poeng av at dette var
en av de bedre soloplatene McCartney hadde laget, og langt på
vei var kritikerne enig. Med David
Kahne (Bangles, Deacon Blue, Tony Bennett)
som produsent hadde han denne gang valgt et enklere lydbilde,
der de gode melodiene i større grad kom fram. I tillegg hadde
han fått med seg
Geoff Emerick
som lydtekniker. Emerick jobbet tidligere i Abbey road studios
og var med på de gamle Beatles innspillingene. Høydepunkt på
plata var "That
was me", "The end of me" og
singelen "Dance
tonight"
(26.plass i
Storbritannia).
Ifølge
Paul hadde han med seg datteren Beatrice på 4 år da han skulle
velge ut låter til plata. Han
spilte en tidlig versjon av låta "Dance Tonight" for Beatrice,
som reagerte med å dance og hoppe rundt. McCartney ble der og da
overbevist om at låten ville bli en hit.
Låta
"Gratitude"
var
en slags hilsen til Heather Mills.
Kritikerne
mente plata var et høydepunkt i McCartneys karriere, og at den
kunne minne om både Beatles- og Wings tiden. I tillegg til hans
kritikerroste album "Flaming Pie" fra 1997.
Salgsmessig ble plata en stor suksess, med 5. plass i
Storbritannia, 4. plass i Norge, og 3. plass i U.S.A. På 10 år
hadde Paul hatt 5 album inne på topp 10 i U.S.A. Noe de færreste
britiske artistene har vært i nærheten av.
En større turne i kjølvannet av utgivelsen ble utsatt til 2008
pga. de praktiske gjøremålene i forbindelse med skilsmissen
fra Mills. I mai 2008 ble det økonomiske oppgjøret etter
skilsmissen endelig fastsatt i britisk rett, av dommer
Justice Bennett.
Mills fikk med seg 250 millioner kroner, noe som var et langt
lavere beløp enn det hun hadde sett for seg. Med seg "på kjøpet"
fikk hun også nådeløs kritikk fra dommer Bennett, som mente hun
hadde et forskrudd syn på verden. Og at hun ga etter for sine
fantasiaktige forestillinger om verden. Han mente også at hun
var sin egen verste fiende. Paul ble omtalt i langt mer
positive vendinger av dommeren.
At Mills
underveis i rettssaken sjokkerte de frammøtte i rettssalen ved å
helle et glass med vann over Pauls advokat
Fiona Shackleton,
hjalp nok neppe på inntrykket folk hadde av henne.
Paul med
sin advokat Fiona Shackleton før og etter at Heather Mills hadde
helt vann i hodet på henne.
I februar
2008 fikk Paul en pris på
BRIT award for sitt
enestående bidrag til britisk musikk. Noe han satte stor pris
på.
I juni
2008 stod Paul på scenen på ærverdige
Anfield Road, Liverpool F.C.s
hjemmebane. Anledningen var at hans hjemby var europeisk
kulturhovedstad i 2008. Paul opptrådte foran hele 35.000
mennesker, sammen med artister som
Kaiser Chiefs, Zutons
og Foo Fighters.
Sistnevntes Dave Grohl
sang sammen med Paul
på "Band on the Run". En låt Foo fighters tidligere har gjort en
coverversjon av.
Paul
McCartney på Anfield Road den 1. juni 2008.
I
forbindelse med at Liverpool by er europeisk kulturhovedstad.
I april
2008 ble Paul invitert av den ukrainske milliardæren
Victor Pinchuk
til å spille en gratiskonsert
i Kiev. Konserten fant sted den 14. juni foran 350.000
mennesker, den største som er gjennomført i Ukraina. På samme
tid som han var i Kiev åpnet Paul et kunstsenter, der også hans
egne kunstverk ble stilt ut.
18. juli
var det amerikanerne som kunne glede seg over å oppleve Paul
live, da han sammen med
Billy Joel opptrådte på Shea stadium i New York. Det store
stadionet som The Beatles i sin tid gjorde en legendarisk
konsert på, som første rockeband til å opptre der. Paul
opptrådte deretter i den kanadiske byen Quebec i forbindelse med
deres feiring 400 års feiring.
I
september 2008 ble det kjent at Paul planla å opptre i den
israelske byen Tel Aviv. Noe som satte sinnene i kok hos
ekstreme muslimer, som kom med ulike trusler mot Paul. Han
valgte å ikke la seg skremme, og gjennomførte derfor konserten
den 25. september.
Etter
bruddet med Heather Mills, ønsket egentlig Paul å tilbringe
tiden alene, uten noen kvinne ved sin side. I november 2007
traff han imidlertid amerikanske
Nancy Shevell,
som jobbet som visepreseident i samferdselsetaten i New York.
Den snart 50 år gamle damen ble presentert for offentligheten av
Paul i september 2008, i forbindelse med en fotoutstilling der
Pauls datter Mary var representert med sine bilder. I intervjuer
har Paul omtalt forholdet i svært positive vendinger, og har
overfor barna sine snakket om mulighetene for et bryllup. Paul
og Nancy har kjent hverandre i mange år, da Paul & Linda, og
Nancy og hennes eksmann tidligere var omgangsvenner.
Pauls kjæreste Nancy
Shevell I
november 2008 ble albumet
"Electric arguments" med Pauls
sideprosjekt Fireman, gitt ut. Som den 3. utgivelsen bandet ga
ut siden 1993. Plata fikk svært god mottagelse i pressen for sin
spennende miks av gode låter (skrevet av Paul) og elektroniske
lydbilder. Enkelte påpekte at Paul på sine seneste utgivelser
kunne virke litt forutsigbar og "safe". Mens han her sammen med
Youth viste langt større vilje til å eksperimentere, og ta
sjanser. Allmusic : "There
are more twists and turns, more textures, than on any other
McCartney
album in the last 20 years."
Fireman plata "Electric
arguments".
Eks. kona Heather Mills ble omtalt i langt mer direkte ordelag
enn det han gjorde på "Memory almost full". I intervjuer i
forbindelse med utgivelsen av plata fortalte Paul at han hadde
vært gjennom en mørk fase etter skilsmissen, og at det preget
plata.
I april 2009 kunne
flere medier fortelle at Paul McCartney hadde tapt hele 580
millioner kroner på finanskrisa som rammet verden. Men for en
mann som fortsatt var god for 4,2 milliarder kroner, var nok det
overkommelig. |
