Hooters

Eric M. Bazilian : Født 21. juli 1953, Philadelphia, PA, U.S.A.

Robert Hyman : Født 24. april ?, Meriden, CT, U.S.A.

David Uosikkinen : Født 11. februar ?, Cheltenham, PA, U.S.A.

John Lilley : Født 3. mars ?, West Chester, PA., U.S.A.

Francis Smith, Jr. : Født 17. juli ?, was Mt. Laurel, NJ., U.S.A.

Mindy Jostyn : Født ?, New York

Andy King : Født ?

Rob Miller : Født ?

The Hooters sjarmerte mennesker over hele verden på 80 - og 90 - tallet med sin folk inspirerte gladrock. Låter som "And we danced", "Satellite", "500 Miles", "All you Zombies" ble hyppig spilt på radioèn og bilstereo`n en periode, før det tilsynelatende ble stille fra gutta. Det få vet er et bandet`s hovedmenn Rob Hyman og Eric Bazilian opplevde suksess som låtskrivere og produsenter parallelt med arbeidet med The Hooters. "Time after time" : Cyndi Lauper, "What If God was one of Us" : Joan Osborne, "Private Emotion" : Ricky Martin er noen av låtene disse to har skrevet.

Bandet hadde sitt utspring i Philadadelphia, U.S.A. og University of Pennsylvania på slutten av 70 - tallet. Da Rob Hyman som bodde i Meriden, Connecticut, flyttet dit for å gå på skole. Her traff han Rick Chertoff og Eric Bazilian. Disse tre dannet ettervert bandet Baby Grand i 1977 sammen med David Kagan. Dette bandet ga ut albumene "Baby Grand"(1977) og "Ancient Medicine"(1978). Chertoff spilte ikke noe instrument på plata, men konsentrerte seg om å produsere den. Noe som skulle bli starten på en lang karriere som produsent for noen av Amerikas største artistnavn.

Baby Grand med Rob Hyman nr. 3 fra venstre og Eric Bazilian til høyre for ham.

I 1980 gikk Chertoff og Kagan ut av bandet. Bazilian og Hyman fikk da inn David Uosikkinen på trommer, Bobby Woods på bass og John Kuzma på gitar. Navnet The Hooters kom i forbindelse med en demoinnspilling, da studioteknikeren John Senior ropte "Give me more hooter!". Navnet kan ha flere betydninger. Både som blåseinstrument, og som puppene på en dame. De syntes navnet var litt teit, men samtidig tøft. Så etter en avstemning valgte de å bruke det som bandnavn. Sin første opptreden hadde bandet 4. juli 1980. De fikk ettervert platekontrakt med Eighty Percent Records. Her ga de i 1981 ut singelen "Fightin' On the Same Side". En låt som senere skulle bli å finne på debutplata "Amore", men også på "One Way Home" fra 1987.

Bandet ble raskt et populært innslag på den amerikanske østkysten med sin ska inspirerte folkrock. I 1983 ga bandet ut "Amore" på det uavhengige selskapet Antenna. Platen solgte brukbart med 100.000 kopier. I ettertid har plata blitt et populært klenodium å ha i samlingen for Hooters fans. Plata inneholder også flere av de låtene de skulle gjøre seg kjent for i de neste årene. Med "Blood From A Stone", "Hanging On A Heartbeat", "All You Zombies", og "Fightin' On The Same Side". På innersleevet til plata er Eric Bazilian skrevet med en R, slik at det ble Brazilian. Dette var ikke en trykkfeil, kun Eric`s forsøk på å gjøre navnet lettere tilgjengelig, men det var siste gang han skrev navnet slik. Rob Miller tok over på bass på dette albumet, mens John Lilley ble med på gitar.

Etter albumutgivelsen ble The Hooters oppløst for en periode. Rob Hyman og kjæresten var på denne tiden managere for bandet. Noe som tok mye tid, slik at Rob ikke klarte å bidra kunstnerisk i bandet. I tillegg til at det var mye krangling. Men ikke lenge etter ble Hyman og Bazilian invitert til studio, av Chertoff som nå jobbet i Columbia records med en ny artist som het Cyndi Lauper. Han ønsket at de to skulle bidra på debutplata hennes "She`s so Unusual". De skrev da blant andre "Time after time". En låt som gikk topps i U.S.A. De både spilte instrumenter og sang på plata. "Time after time" er en slags duett mellom Hyman og Lauper.

Rick Chertoff har vært en viktig støttespiller for både The Hooters og Cyndi Lauper.

Suksessen med Cyndi Lauper inspirerte Hyman og Bazilian til å ta opp igjen arbeidet med The Hooters. Og Columbia records ville mer enn gjerne gi ut plate med dem. Bandet fikk en flying start med sitt 2. album, da de 13. juli 1985 fikk lov til å åpne Live Aid fra hjembyen Philadelphia. Dermed fikk en hel musikkverden muligheten til å bli kjent med The Hooters` musikk. Ikke lenge etter lå singlene "All you Zombies", "And we danced", "Day by Day", og "Where do the Children go" høyt på Bilboards lister.

"All you zombies" hentet inspirasjon fra bibelen og historien om Moses, der menneskene blir straffet for å ha trosset Gud. Låta ble skrevet av Hyman og Bazilian i løpet av en natt.

Albumet "Nervous Night" kom senere på året i 1985. Den ble raskt en storselger med 2 millioner solgte kopier (12. plass i U.S.A.). De ble også kåret til beste nykommer det året av Rolling Stone Magazine. Albumet var rett fram gladrock, med fengende låter i et typisk amerikansk lydlandskap. Unntaket er muligens "All you Zombies" som høres ut som Dire Straits vs. Bob Marley & The Hooters. Den har et litt dystrere, reggae aktig sound, hvor teksten henter vers fra bibelen, på en interessant måte.

Underveis var de pånytt nødt til å bytte bassist, da Rob Miller var ute for en stygg bilulykke som gjorde at han ikke kunne fortsette i bandet. Han ble da erstattet av Andy King.

Etter albumutgivelsen fulgte to år på veien for The Hooters. I denne perioden fikk de også kjennskap til nye spennende instrumenter. og de ble påvirket av musikere de møtte på veien. Bla. en irsk gatesanger i New Orleans som inspirerte dem til å skrive "Karla with a K.".

15. juni 1986 opptrådte bandet på en veldedighetskonsert for Amnesty International på Giants stadium i New Jersey.

5. september 1986 opptrådte de på prestisjefylte MTV music awards, med "And we danced" og "Nervous night". De var også nominert i klassen for beste nye artist. En pris norske a-ha stakk av med.

På Billboards årlige utdeling den 22. november 1986 fikk bandet prisen for beste live opptreden i en video med "Where do the children go", og for beste konsertvideo med "Nervous night". De ble også nominert i 5 andre kategorier.

"One Way Home" ble gitt ut i 1987. Og var en plate rik på tradisjonelle instrumenter som fløyte, hooter, orgel, mandolin, akustisk gitar. Spillegleden var den samme som på "Nervous Night". Og låtene var minst like bra. Men den ble ikke den samme salgssuksessen i U.S.A. som forgjengeren hade vært. 27. plass for albumet og 61. plass for singlene "Satellite" og "Johnny B." var skuffende. Men The Hooters kunne glede seg over bra salg ellers i verden. Bla. ble "Satellite" en hit i England (22. plass), noe som ga dem sjansen til å opptre på Top of the Pops den 3. desember 1987. Bak scenen fikk de møte Paul McCartney, som var et musikalsk forbilde for Hyman og co.

Albumet ble den første plasseringen på VG - lista i Norge for bandet. Den fikk fin kritikk overalt. Og låta "Washington`s Day" ble en favoritt hos Bob Dylan.

I 1989 kom de med albumet "Zig Zag". Et album de jobbet lenge med å gjøre ferdig. Det var også en mer alvorlig plate, som tok for seg en del alvorlige tema, bla. om hjemløshet og tap av nære venner.

Om interessen var moderat for "One way home" i U.S.A., var interessen nesten fraværende for dette albumet. En 115. plass var lite å skryte av. Og det for et album de selv følte var det beste de hadde gjort. Ikke minst i den vakre låta "500 Miles", som var en coverversjon av Peter, Paul & Mary`s 60 - talls låt. De hadde til og med fått den gamle trioen til å delta på koringen på låta. Men heller ikke Peter, Paul & Mary er opphavsmenn til "500 Miles". Den har sine røtter helt tilbake til den amerikanske borgerkrigen, da under navnet "Ruben`s Train".

Men om ikke amerikanerne falt for plata, ble også denne en suksess rundt om ellers i verden. Bla. i Norge, med en 12. plass. Også "Brother don`t you walk away" og "Give the music back" var populære låter fra plata. Ogf igjen hadde det vært tid for et skifte på bassgitar. King forsvant ut , og inn kom Fran Smith Jr.

I 1989 fikk de æren av å delta på Roger Waters` "The Wall" prosjekt fra Berlin. Sammen med store navn som Joni Mitchell, Waters, Van Morrison og The Band. Foranledningen til dette var at bandet hadde møtt Roger Waters på Town & country club i London, England, og han kunne fortelle at han var en stor fan av bandet. Og ikke lenge etter ble det avtalt at Hooters skulle framføre "Mother" sammen bla. Rick Danko og Levon Helm.

I 1990 skiftet de plateselskap fra Columbia til MCA records. Den støtten de hadde følt fra Columbia tidligere i karrieren, var nesten borte. Så også folka som hadde jobbet der i starten. The Hooters skyldte på Sony som nettopp hadde tatt over Columbia. De valgte også å ta en pause på denne tiden, for å jobbe med andre ting hver for seg. Meningen var at de skulle komme sammen i 1991 og gi ut ny plate. Men det ble det ikke noe av.

De ga ut 3 liveplater i 1990. For henholdsvis Canada, U.S.A., og Europa. Med bla. en versjon av "Lucy in the Sky with Diamonds" av The Beatles. I 1992 kom den første av en endeløs rekke samleplater. Noe som kan ses på som Columbia`s ønske om å hente mest mulig ut av The Hooters back katalog.

The Hooters er et glimrende liveband. Noe fans over hele verden setter pris på.

I 1989 hadde bandet møtt fiolinisten Mindy Jostyn i forbindelse med en Billy Joel konsert. De fant tonen, så Hyman sendte henne en cd med "Zig Zag". En plate hun falt for. Men hun mente den manglet fiolinharmonier og koring som hun følte hun kunne bidra med. Kontakten ble opprettholdt. Og i 1992 ble hun et fullverdig medlem av bandet, etter noen vellykkede prøvespillinger.

Mindy Jostin (i midten) var fullverdig medlem av The Hooters på "Out of Body".

I 1993 kom deres foreløpig siste studioalbum "Out of Body" ut. Og for å markere at denne plata skulle være annerledes enn de foregående, droppet de sin faste produsent og venn Rick Chertoff. Istedet hentet de inn ZZ Top produsenten Joe Hardy. De fikk også Cyndi Lauper til å delta på "Boys will be boys". Og med Mindy`s felespill ble dette en annerledes plate. Anført av den irskinspirerte gladlåta "25 hours a day", hvor Mindy`s fele og koring virkelig kom til sin rett. Også "Shadow of Jesus" og "Private Emotion" var fine ting på denne plata. Sistnevnte ble en stor hit noen år senere i Ricky Martin`s versjon.

The Hooters på "Out of Body". Med Bazilian, Jostyn, Lilley, Ousikkinen, Smith Jr. og Hyman.

Plata ble ikke noen storselger, selv om den mottok mye hyggelig omtale. Den ble etterfulgt av en turne som fikk bra oppmøte, bla. opptrådte de på Rockefeller i Oslo. "Live in Germany" fra 1995 oppsummerer turneen på en fin måte.

I 1995 skrev Bazilian "What If God was one of Us" for Joan Osborne, som nådde 4. plass i U.S.A., og 6. plass i England ( og 2. plass i Norge). Han hadde tre år tidligere deltatt på albumet "Tongues and Tails" med Sophie B. Hawkins. Som bla. inneholdt hitèn "Damn! I wish I was your lover". Hyman har deltatt på album med Mick Jagger, Willie Nelson, John Bon Jovi og Taj Mahal, The Band, The Chieftans, Patti Smyth og Ricky Martin. Noe som viser at gutta hadde nok å gjøre selv om det var stille rundt The Hooters.

Men i 1998 kom det som mange ser på som en Hooters plate, nemlig "Largo". Den ble skrevet av Chertoff, Bazilian, og Hyman med tanke på en framtidig Hooters plate. Men den endte opp som en prosjekt plate hvor navn som Taj Mahal, Levon Helm (The Band), Garth Hudson, Joan Osborne, The Chieftains, Carole King, Cyndi Lauper, David Forman, og Willie Nile deltok.

Rob Hyman, Rick Chertoff og Eric Bazilian på innspillingen av tema albumet "Largo".

Utgangspunktet for innspillingen var den tsjekkiske komponisten Antonín Dvořák, og hans "Largo movement", hentet fra "Symphony No. 9, in E Minor From the New World". Musikken på plata hadde ikke så mye med Dvořák å gjøre, med unntak av tittelåta. Plata var mer en hyllest til Dvořáks fascinasjon for amerikansk folkemusikk, som han fikk et sterkt forhold til da han kom til Amerika på slutten av 1800-tallet. Chertoff, Hyman og Bazilian stod som opphavsmenn på de andre låtene, sammen med en David Forman. Sistnevnte sang også på flere av dem.

Hooters fansen diskuterer ennå idag om "Largo" skal regnes med i diskografien til bandet. På sett og vis hører den hjemme der. Da Hyman, Chertoff og Bazilian er kjernen i Hooters.

I 1998 ble også liveplata "Live in Germany" gitt ut. Dette var ikke et konsertopptak av ny dato. Konsertene som dannet grunnlaget for liveplata var spilt inn i desember 1993.

I 2000 ga Eric Bazilian ut soloplata "The Optimist". Et album som høstet mye positiv omtale. Ikke minst pga. fine låter som "Driving in England", "Kid from outer Space" og "Until you dare". Hooters fansen vil nikke gjenkjennende til lydbildet på plata. I 2002 ga han ut plata "A very dull boy".

i 2001 og 2003 ble hele bandet samlet igjen for enkelt opptredener. I 2003 gjorde de også en sommerturne sammen i Tyskland med 17 opptredener. Noe de fulgte opp i 2004 og 2005. Underveis på turneene fant Hyman og Bazilian tid til å skrive låter.

I november 2005 opptrådte de sammen med Cyndi Lauper på VH1s Decades live rock, der de framførte "And we danced" og "All you zombies". Deretter skulle det gå et halvt år før de igjen opptrådte sammen, da i hjemlandet med konsert på Electric factory, Philadelphia i juni 2006, The Borgata i Atlantic city, og i Hubbard Park i Hymans hjemby Meriden.

Men bortsett fra disse sjeldne opptredene var Hyman og Bazilian opptatt i studio. Bazilian jobbet med artister som Amanda Marshall, Lucia, og Bo Bice, mens Hyman har hjulpet Cyndi Lauper, Dar Williams og Willie Nile med deres plater.

Og nettopp fordi Hyman og Bazilian har hatt så stor suksess som produsenter, har man trodd at de ikke fant det interessant å spille inn flere plater med The Hooters. Jmf. den labre interessen for bandet på 90 - tallet. Men i 2007 ble det kjent at bandet planla å gi ut en ny studioplate kalt "Time stand still". Arbeidet med plata startet i oktober 2006 i Rob Hymans eget Elmstreet studios, som ligger i en forstad til hjembyen Philadelphia. De valgte å tone ned konsertvirksomheten så lenge de var opptatt med innspillingen av plata.

Deretter fortsatte de arbeidet i Eric Bazilian's Red Door Recording studio. Som nevnt ble de fleste av låtene skrevet mens de var ute og turnerte. "Until you dare" var en låt som opprinelig var å finne på Bazilian soloalbum "The Optimist" fra 2000. De gjorde også en "Hootersaktig" coverversjon av Don Henleys klassiker "The Boys of summer". Bakgrunnen for det uventede valget var at Hooters hadde blitt invitert av TV kanalen VH1 til å synge en av sine 80-talls låter i TV showet "Save the Music Foundation". Her måtte de også framføre en 80-talls låt som de skulle ønsket de hadde skrevet, og da falt valget på "The Boys of summer". I tiden etterpå fortsatte de å spille låta når de var ute og opptrådte, til gode reaksjoner fra fansen. Så da fant de det naturlig å ta den med på "Time stand still". Plata ble mikset ferdig i mai 2007. Bazilian og Hyman stod selv for produksjonen. Bandet bestod forøvrig av David Uosikkinen, John Lilley og Fran Smith Jr. Folk som har fulgt The Hooters i en årrekke.

Eric Bazilian : "Yes, the record is finished, and we like it. It's been a long time in the making, as any of you who have followed us know. We started tracking the album in October of '06, though there were already some significant pieces of music recorded in various forms which we incorporated into the final tracks, thanks to the miracle of modern recording technology".

Bandet ønsket å lage tidløs musikk. Musikk man kunne ta fram om 10 år og ikke skjemmes av den. Tittelen på plata henspilte på dette ønsket. Rob Hyman : "Though time and miles have separated us over the years, whenever we all get in the same room, pick up our instruments, and start to jam, something magical instantly happens - we 'become' the Hooters, and I suppose that is our way of making time stand still. Being in a band with such great players and friends, over 25 years now, has been quite a blessing and fortunate experience."

Den ble gjort tilgjengelig på cd, og som nedlasting fra nettet i september 2007. Bazillian : " Simultaneously, digital copies will be sent to the various purveyors of such, which those of us who live in the 21st Century will be able to legally purchase and download. Personally, I go for the downloads these days, especially when there's a digital booklet that comes along with it. It all ends up on this computer, anyway. The choice will be yours, however, and we're so looking forward to finally getting this record out toghere, hitting the road, and rocking as Nature intended us to".

Plata hadde i tiden før dette vært tilgjengelig for salg under deres sommerturne i Europa i 2007, der de gjorde 26 konserter. Den nådde ikke opp på listene noe sted, men musikkritikerne som tok seg tid til å anmelde den var fulle av lovord om "Time stand still".

I november 2007 gjorde The Hooters noen konserter i U.S.A. Sveits og Tyskland.

Utgivelsen av "Time stand still" ble fulgt opp med to turneer i 2008. Den første startet i mai, med konsert på Susquehanna Bank Center i hjembyen Philadelphia. Og med flere konserter i Tyskland. Deretter gjennomførte de sin årlige sommerturne, med start på Rockefeller i Oslo, den 3. juli. Etter å ha gjort unna 18 konserter, avsluttet den turneen med konsert på Amphitheater i Hanau, Tyskland. På denne konserten deltok også Manfred Mann`s Earth Band.

De valgte likevel å gjøre en konsert til før de gikk hvert til sitt, da Fran, David, John, Rob og Eric stod på scenen på The Music Box på The Borgata Hotel Casino & Spa i Atlantic City. 30. august.