Dave Stewart (David A. Stewart) : Født 9. september 1952, Sunderland, Tyne & Wear, Storbritannia

Annie Lennox : Født 25. desember 1954, Aberdeen, Skottland

Eurythmics var et av de mest nyskapende og spennende bandene på starten av 80-tallet. Og et band som også klarte å fornye seg og opprettholde populariteten på 2. halvdel av tiåret. Før de fortsatte med  suksessrike solokarrierer som sanger og produsent på 90-tallet. 

I starten var den endel av den britiske synthbølgen, med band som Ultravox, The Human League og Yazoo. Etterhvert fant de et fyldigere musikalsk uttrykk, med inspirasjon fra blant annet amerikansk R&B. Noe både platekjøpere og kritikere satte pris på. Flere av albumene deres regnes blant klassikerne fra 80-tallet.

Annie Lennox ble født1.juledag 1954 i Aberdeen. Hennes første minne fra hun var liten, var da hun som 2 åring satt ved siden av Mikke Mus dukken sin. Som liten lærte hun å spille piano og fløyte. Sin første opptreden hadde hun som 7 åring på en musikkfestival i Aberdeen. Det var en barnesang med teksten : "My banty hen has laid an egg, I`m having it for tea." Annie Lennox : "I don`t think there`ll ever be any reason for doing it again."

Den første plata hun gikk til innkjøp av, var "A white shade of Pale" med Procol Harum. En låt hun selv gjorde en tolkning av på plate mange år senere. Den første rockekonserten hun var på, var med progrock bandet Hawkwind.

Som liten ønsket hun å lære seg å danse den lokale highland fling, men pga. foreldrenes dårlige økonomi hadde de ikke råd. Annie : I wanted to get into dancing Higland dance, but my mum and dad couldn`t afford the lessons. It wasn`t very expensive, we were just very poor." Istedet danset Annie hjemme.

Skolegang fikk Annie bla. på Aberdeen high school, som var en jenteskole. Her gikk hun fra 1959 helt til 1972. I ungdommen følte Annie seg som en ensom sjel som ingen forstod. Ifølge henne selv gikk hun rundt i skolekorridorene med musikkvesken sin, uten noen å prate med.

Annie Lennox i skoledagene

I tenårene vant hun en plass på London`s Royal Academy of Music. Som 17 åring begynte hun der, men droppet ut etter tre år, like før hun fikk tatt avgangseksamen. Annie : "I was very frustrated, having exptected to be inspired but instead finding it to be son institutionalised and very dull and boring."

Istedet tok hun strøjobber rundt om i London. Slik som barnevakt, servitør, og ekspeditør i en bokhandel, og en vegetarforretning. På kveldstid gjorde hun sangopptredener.

På slutten av 70-tallet traff hun David A. Stewart, som hun etterhvert ble kjæreste med.

David A. Stewart vokste opp i en velstående familie i Sunderland. Som liten drømte han om å bli en profesjonell fotballspiller, og da helst på favorittlaget Sunderland. Men en skade i kneet satte en stopper for den karrieren.

Interesse for musikk fikk han også tidlig. Og han ble raskt en kløpper på gitaren. Så bra at han begynte å gi gitartimer til andre håpefulle. Problematisk må det ha vært at han ikke brukte de riktige navnene på akkordene. Istedet kalte han dem for 'squidge 1', 'neep 2' og 'widgery winks 3'.

En ung David A. Stewart med sin gitar.

Hans første erfaring med musikkbransjen var med folkrock bandet The Longdancer. Som ga ut platene sine på Elton Johns plateselskap Rocket Records. Men etter noen album ga de opp da lite skjedde. Han spilte deretter i forskjellige band med det til felles at de var kortlivet, og uten noen framtid. Han skrev også låter sammen med vennen Peet Coombes.

David A. Stewart (til venstre) rakk å være med på albumet

"If it was so Simple" før han ga seg i The Longdancer.

I 1973, da David var 21 år, ble han gift med en dame ved navn Pam, men i 1976 var det forholdet over.

I 1975 fikk David sjansen til å prøve seg som produsent for første gang. Da han produserte den hippie inspirerte platen "Gilgamesh", med bandet ved sammen navn.

"Gilgamesh"

På slutten av 70-tallet ble han introdusert for Annie Lennox. De to ble som nevnt kjærester, og startet bandet The Tourists sammen med Coombes. I starten kalt de seg The Catch. Bandet skapte liten interesse hos kritikerne, med sin forutsigbare popmusikk. Men de gjorde det bra på listene med de to topp 10 singlene "I only wanna be with you" (1979), og "So good to be back home again" (1980). De rakk også å gi de tre albumene "The Tourists" (72. plass), "Reality effect" (23. plass), og "Luminous basement" (75. plass), de to årene bandet eksisterte.

The Tourists ble oppløst i 1980, på samme tid som forholdet mellom Lennox og Stewart tok slutt. Fram til da hadde de også bodd sammen.

The Tourists med Annie Lennox og David A. Stewart til høyre. Pete Coombes til venstre for Annie.

De to fortsatte likevel å opptre sammen da de kreativt og musikalsk var sterkt knyttet til hverandre, men nå under navnet Eurythmics. David Stewart: "Even though our relationship was over, we were so creatively linked together that we never even considered splitting up musically. Although we did think about getting married once."

Før de satte igang med sitt nye bandprosjekt, skrev de ned et manifesto der de definerte hva de ønsket å oppnå med Eurythmics. David Stewart : "That way we`d be sure that if we got famous, it would be on our terms (ideer), doing something we enjoyed."

Deres plateselskap RCA hadde gjerne sett at de to giftet seg, i beste ABBA stil. For å skape publisitet rundt duoen. De lovte til og med å stille et skip til disposisjon om de giftet seg, og så fly journalister ut dit med helikopter. Men Annie og David valgte å takke nei til forslaget.

De dro til Tyskland for å spille inn debutplaten sin under det nye navnet. De fikk her hjelp fra medlemmer av bandet Can, og Blondies trommeslager Clem Burke. Dette resulterte i "In the Garden" fra 1981. Musikkjournalistene likte plata, men den ga dem ikke noe større salg. 

Bedre gikk det med albumet  "Sweet Dreams (are made of this)" fra 1983, som ble selve gjennombruddet for Eurythmics.

"Love is a Stranger" var første singel fra plata, og ble en mindre hit i Storbritannia på slutten av 1982. Gjennombruddet for Annie og David kom med 2. singelen "Sweet Dreams" som gikk helt til 2. plass i Storbritannia. og 1. plass i U.S.A. Godt hjulpet av en stilfull video med en "tvekjønnet" Annie Lennox i fokus.

Teksten i låta handlet om Annies egne erfaringer, om det å bli utnyttet i kjærlighet og i forretninger :

Some of them want to use you
Some of them want to get used by you
Some of them want to abuse you
Some of them want to be abused

Annie Lennox : "That line in 'Sweet Dreams' about 'being used and abused', refers directly to my own experiences. Not just in love, but in this business too."

Like spesielt var det at deler av videoen ble spilt inn på et jorde med kuer som beitet i bakgrunnen. De hadde også fått transportert en ku til studioet der resten av videoen ble spilt inn. Og sekvensen med kua som går rundt bordet, mens Annie og David ligger oppå, skapte en surrealistisk stemning som ga assosiasjoner til 60-tallets psykedeliske verden. David begrunnet valget av kyr som fokus i videoen med at kua ikke trenger å prestere noe utenom det vanlige for å føle at den har det bra. David Stewart : "It`s a bit of the wall, but animals, no matter what happens, just go on eating the grass. They don`t have to go flying off to the moon or make a million dollar deal to know they`re OK."

Fra videoen til "Sweet dreams" der kyr stod i fokus. Noe som skapte et litt surrealistisk inntrykk.

Den ble spilt mye på MTV, som på denne tiden virkelig hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Etter dette ble første singelen "Love is a Stranger" gitt ut pånytt. Med en 6. plass i Storbritannia som resultat.

Pengene de tjente på "Sweet dreams (are made of this)" pløyde de tilbake inn i bandet igjen, istedet for å bruke det på ting til seg selv. De delte likevel inntektene halvt om halvt, da de begge bidro med sitt til bandet. David skrev de fleste melodiene, og arrangerte låtene. Mens Annie skrev tekstene.

På denne tiden var Annie sammen med den kjente fotografen Peter Asworth, en mann som selv hadde spilt i The The, og som hadde tatt bildene til mange platecover og musikkblader. Bla. Soft Cell, Depeche Mode og Frankie goes to Hollywood.

Love is a Stranger

Også kritikerne elsket plata, og hyllet den som en av tiårets store utgivelser. De kunne ikke tro at dette var de samme folka som noen år tidligere hadde laget intetsigende musikk i The Tourists.

I oktober 1983 kom oppfølgeralbumet "Touch" ut. Og den ble en like stor suksess med 1. plass på albumlistene i Storbritannia, og med 3. topp 10 singler i "Who`s that Girl" (3.plass), "Here comes the rain again" (8.plass) og "Right by your Side" (10.plass).

I Norge fikk Eurythmics sin første plassering på albumlisten med "Touch", da den nådde 8. plass.

Musikkmagasinet Melody Maker som nesten av prinsipp ikke omtalte popband på den tiden, kåret "Touch" til beste album i 1983. Og på Brit Awards (britenes spellemannspris) fikk Annie prisen som beste kvinnelige artist.

Plata var i likhet med "Sweet dreams" bygd opp rundt elektroniske lydbilder. Men "Touch" framstod likevel som en varmere plata, med et fyldigere lydbilde. Og muligens med bedre enkeltlåter. "Here comes the rain" er etter de flestes mening platas beste spor. En flott melodi, Annies uttrykksfulle sang, og et behagelig strykerkomp, skapt av synthesizere. Teksten til "Here comes the rain again" var av det underfundige slaget, om en person som ønsker å bli elsket, og pratet til slik vedkommende innbiller seg at kjærester gjør. Annie Lennox om tekstlinjen "Talk to me like lovers do" : "Lover`s talk isn`t real. But what it`s saying is give it to me anyway, as long as you say something."

Annie Lennox i videoen til "Here comes the Rain again".

Like etter ble det også gitt ut et remix album med låter fra "Touch", kalt "Touch Dance". Her var hitene fra plata utelatt. Miksene var gjort av de kjente New York produsentene François Kevorkian og John "Jellybean" Benitez. Slike remix plater er som regel best egnet for dansegulvet, men denne plata hadde også andre bruksområder, til fansens glede. Bla. var det laget spennende mikser av låter som "Paint a rumor" og "Cool blue".

I forkant av utgivelsen av albumet "Touch" dro David og Annie ut på en "Touch tour". Den startet i Storbritannia, og ble først avsluttet sommeren året etter, i U.S.A. I mellomtiden hadde de besøkt Australia, New Zealand, Japan og flere europeiske land. Underveis hadde Annie store problemer med stemmen. På turneen spilte de låter fra alle de tre albumene de hittil hadde gitt ut. På den amerikanske delen av turneen var den svært populære musikeren Howard Jones oppvarmingsartist. Jones og Eurythmics gjorde også noen nummer sammen, til stor glede for publikum.

Eurythmics og Howard Jones sammen på scenen i U.S.A.

Turnebandet til Eurythmics bestod av (se under) : den svenske trommeslageren Olle Romo, saksofonist Molly Duncan, bassist Dean Garcia, saksofonist Dave Plews, korist Jilly O`Donovan, keyboardist Pat Seymour, Annies personlige assistent Sandra Turnbull, korist Sarah Fisher, og korist Suzie O`List.

Eurythmics med sitt turneband.

I november 1984 ble Annies personlige assistent Sandra gift med John Turnbull. Sistnevnte var en kamerat av David, gitarist på flere Eurythmics plater, og tidligere medlem av Ian Durys backingband The Blockheads. David var forlover til John Turnbull i bryllupet.

Annie Lennox framstod med sin framtoning i både utseende og væremåte, som en av de mest markante personlighetene på 80-tallet. På linje med Boy George og Michael Jackson. I likhet med Boy George ble hun sett på som tvekjønnet i sitt uttrykk, pga. sitt korte hår og bruk av herreklær. Årsaken til at hun valgte å bruke herreklær, var at hun ikke ønsket å bli assosiert med noen bestemt mote. Dessuten ønsket hun å fremstå som en hvit utgave av Grace Jones. Annie Lennox : "I din`t watn to be part of somebody`s fashion movement. So I looked for something simple, yet classic, clear and easy to wear. Secondly, I wanted to look like a white Grace Jones."

Annie Lennox var lett synlig i det musikalske landskapet på 80-tallet.

I november 1984 ga de ut soundtrack plata "1984", som salgsmessig og kritikermessig ble en fiasko (23.plass i Storbritannia). Men den ga dem nok en topp 10 hit i "Sex Crime" (4. plass).

Selv om den regnes som en soundtrack plate ble den ikke brukt i filmen "1984". Filmprodusent Michael Radford hadde ikke ønske om å få et soundtrack fra Eurythmics, og da han hørte musikken vendte han tommelen ned. Istedet brukte han orkestral musikk skrevet av en Dominic Muldowney. Det var Virgin som uten Radfords godkjennelse hadde bedt Eurythmics skrive musikken. Og da han ikke valgte å bruke den, satt Eurythmics der med en plate de ikke helt visste hva de skulle gjøre med. David Stewart : "We were asked to write the music for '1984'. We delievered the music, and we heard that the producer  didn`t want to put our music on the film. We then heard that this other guy had already written the soundtrack for it 9 months before and we thought, oh well, we`d rather not have the music on the film if somebody doesn`t want it. We`ll keep it for ourselves."

Riktignok ble musikken deres brukt i en alternativ versjon av filmen, uten at Annie og David var så begeistret for det. Selv har de beskrevet "1984" plata som en blanding av Kraftwerk og afrikansk stammemusikk. De fleste av låtene på plata var instrumental.

Fra videoen til "Sex Crime" hvor Annie hadde en hårfrisyre som var inspirert av filmen.

Da Band Aid singelen "Do they know it`s Christmas?" ble spilt inn 25. november 1984, var Annie invitetert til å bli med. Men pga. turnevirksomhet måtte hun takke nei til Bob Geldof og Midge Ure.

Mange begynte nå å stille spørsmålstegn om Eurythmics var iferd med å gå tom for kreativitet, som så mange andre av de tidlige 80-talls bandene. Samtidig var synthpopèn Eurythmics hadde stått for iferd med å gå av moten i Storbritannia. Og i likhet med Boy George var Annies ansikt "brukt opp" i media, folk var begynt å bli lei av å se henne på forsiden av de kulørte magasinene.

Men Lennox og Stewart kom voldsomt tilbake i 1985 med "Be yourself Tonight". En plate som viste at bandet hadde beveget seg bort fra synthen over til mer amerikansk R&B inspirert musikk. De hadde også fått kjente navn som Aretha Franklin, Michael Kamen, Elvis Costello, og Stevie Wonder til å delta på plata. Den var spilt inn i løpet i Paris våren 1985, med David Stewart som produsent. Studioet de hadde leid var knøttlite, så for å gjøre det mer hjemmekoselig, hengte Annie opp postere på alle veggene. De var også innom studioer i Detroit (for å spille inn Arethe Franklin), og Los Angeles (for å spille inn Stevie Wonders munnspill på "There must be an angel"), før de var ferdig.

Først hadde David tenkt å la en synth spille munnspillet, som uansett var ment å høres ut som Stevie Wonder. Men så fant de ut at de ville ta seg bryet med å få originalen til å spille istedet. David : "We could have said 'Oh it`ll be nice to get Stevie Wonder on this track, but let`s lay down a synth instead' But we made the effort to go and get Stevie."

Kritikerne tok imot "Be yourself tonight" med åpne armer, der den ble skamrost i mange aviser, bla. i VG. Da året 1985 skulle gjøres opp havnet den høyt på listen over årets beste plater. Allerede før den ble gitt ut skjønte David og Annie at plata kom til å bli en storselger. Pga. kvalitetene den hadde. Anne Lennox : "I feel it`s the best bit of work we`ve done. I feel a mixture of surprise at the quality of the work, and immense pride. It`s great. It`s a real mixture of modern synth, and old blues and soul."

På Brit Awards i 1986 (for 1985) ble Annie kåret til beste kvinnelige artist, mens David fikk prisen som beste produsent.

Salgmessig tok de likevel et steg tilbake i Storbritannia med en 3.plass på albumlisten. Derimot hadde de større suksess med singlene. Hvor "There must be an Angel" ble deres første nr.1 hit i Storbritannia. Også i Norge gikk denne låta til topps. I tillegg nådde "Sisters are doin`it for themselves" topp 10 i Storbritannia. Plata inneholdt også andre sterke spor som "It`s Alright", "Would I Lie to you?" og "Better to have lost in Love".

I U.S.A. ble både albumet og singelen "Would I Lie to You?" topp 10 hitèr. Mens i Norge nådde albumet 2.plass. "There must be an angel" gikk til topps på de norske singellistene, mens i Australia gikk "Would I lie to you" til topps.

På bakgrunn av denne og de foregående suksessene, kunne Annie og David glede seg over at bankkontoene deres ble fylt opp. David kjøpte seg et hus i Maida Vale i London, i tillegg til en leilighet i Paris. Noe av årsaken til sistnevnte var at Davids mor nettopp hadde giftet seg med en franskmann. Annie kjøpte seg en leilighet i London, og et hus i Sveits ettersom Radha Raman, som hun giftet seg med i 1984 bodde i Sveits. Raman var Hare Krishna  troende, og bryllupet deres fikk stor oppmerksomhet i pressen. Annie ble aldri medlem av sekten, men hun var enig i mange av synspunktene deres. Slik som det å avstå fra å spise kjøtt.

Eurythmics fikk tilbud om å lage flere soundtracks. Og mange artister ønsket at David skulle produsere platene deres. Noe som var hyggelig. Det eneste negative de kunne komme på var at mange folk, både kjente og ukjente, hadde problemer med å forholde seg til dem etter at de ble popstjerner. Når David skulle inn på den lokale baren for å ta seg en øl endte det ofte om med at fremmede kom bort for å fortelle ham hvor bra de syntes musikken hans var, noe som kunne oppleves som en intervju situasjon. Ellers kunne folk være negativ, og si ufine ting til ham. David Stewart : "You get people in the bar saying 'Oh, who`s a superstar now?"

13. juli 1985 gikk 80-tallets store konsert, Live Aid, av stabelen. Uten Eurythmics.. De var invitert til å delta, men pga. halsproblemene Annie hadde på den tiden måtte de droppe konserten.

I mai 1986 var Annie og David på plass i Sveits for å delta på Montreux pop festival. Tilstede var også navn som Pet Shop Boys, a-ha, Inxs, Bonnie Tyler, O.M.D., Billy Ocean og Big Country. Her framførte de sine seneste hits til glede for de frammøtte, og de 500 millioner menneskene som hadde mulighet til å se showet på TV rundtom i verden.

I et intervju med Smash hits magazine fortalte de to om den nye plata de var iferd med å spille inn. Annie : "It`s pretty sordid (enkel, røff), and very personal." Hun kunne også fortelle at hun pga. hals problemene hadde vært nødt til å snakke minst mulig de seneste månedene. Og at hun derfor kan ha blitt opplevd som sky og utilgjengelig. Annie : "I had to go away, and pretend not to be Annie Lennox."

David Stewart på sin side hadde prøvd å koble av, bla. ved å dra til sydeligere strøk. Men etter to måneder på stranda var han lei. Han ville heller jobbe. Så han produserte plater for Bob Dylan ("Knocked out loaded"), naboen Feargal Sharkey, Tom Petty ("Southern accent"), Mick Jagger & Daryl Hall (tittellåta for "Ruthless people"), Aretha Franklin ("Who`s zooming who?"). I tillegg til at han hadde spilt endel med Bob Geldof, og skrevet en låt for Eight Wonder.

Selv var han strålende fornøyd med livet, selv om det ble liten tid til hvile. Han illustrerte det med en tenkt situasjon i barndommen. Der læreren går fra elev til elev i klasserommet, og forteller dem hva de kommer til å jobbe med når de blir stor. David : "You`re going to work in this factory, you`re going to work in that factory. Dave!, you`re going to go round the world and make a fortune and play music.. " Han tenkte med skrekk om det var ham som måtte ha jobbet i en fabrikk.

Annie og David i Montreux, Sveits.

I juli 1986 kom nok et kritikerrost album i "Revenge". Den viste at Eurythmics ytterligere hadde beveget seg i retning mainstream rock. Men at de fortsatt hadde teft for å lage gode poplåter, der både "The Miracle of Love", "Thorn in my side", "When tomorrow comes" og "Missionary Man" ble hyppig spilt på radio.

Til å kore på låtene hadde de denne gangen fått med seg den glimrende sangeren Joniece Jamison. En dame som av utseende kunne ligne på Aretha Franklin. På arrangementene fikk de hjelp av den kjente filmusikkprodusenten Michael Kamen.  

Plata ble en salgsmessig nedtur i U.S.A. med en 18. plass. I Norge derimot ble plata en suksess, da den ga dem deres første topplassering på VG-lista. I Storbritannia klarte de nok en 3.plass. I tillegg til at "Thorn in my Side" nådde topp 10 på singellisten. 

Aretha Franklin og Joniece Jamison i videoen til "Thorn in my Side".

Etter dette tok de en kort pause fra hverandre for å jobbe med andre ting. David jobbet i denne perioden med artister som Mick Jagger, Daryl Hall, Strangeways, Vanessa Williams, London Beat. I tillegg til at han produserte soundtracket til 80-talls klassikeren "9 1/2 weeks".

I 1987 var Eurythmics tilbake med albumet "Savage". Her hadde de pånytt gitt plass til synthesizerne. Men plata ble en fiasko både kvalitetsmessig og salgsmessig. Selv om en 7. plass i Storbritannia, og en 10. plass i Norge ikke var å kimse av. 

11. juni 1988 opptrådte Eurythmics på Wembley, London sammen med artister som Jerry Dammers (Special AKA),UB40, Whitney Houston, Paul Young og Simple Minds på en konsert kalt Freedomfest. Anledningen var Nelson Mandelas 70 års dag. Samtidig som konserten var ment å sette fokus på apartheid politikken i Sør-Afrika. 67 av verdens største artister opptrådte foran 72.000 mennesker. Konserten ble også kringkastet på TV rundtom. Noe som satte den i samme klasse som Live Aid konserten 3 år tidligere. Det var Jerry Dammers som i 1984 hadde en hit med "Free Nelson Mandela" som var initiativtaker til konserten.

Igjen tok de seg en kort pause hvor de jobbet med andre ting. Annie Lennox ga ut singelen "Put a Little love in your heart" sammen med Al Green, mens Stewart produserte platene til Shakespeare`s Sister. Hvor hans kone Siobhan Fahey var medlem. 

I september 1989 kom de sterkt tilbake med albumet "We two are One". Plata var muligens ikke det beste de hadde laget. Men to år borte var tydeligvis nok til å skape et sug blant fansen. For plata gikk til topps i Storbritannia. Og ga dem fire mindre hits med singlene "Revival", "Don`t ask me Why", "Angel" og "The king and Queen of America". I Norge nådde plata en fin 3.plass.

Tittelen på albumet "We two are One" må ha vært ironisk ment. For like etter kunngjorde de at Eurythmics var oppløst. Samlealbumet "Greatest Hits" ble en verdig avslutning for dette fine bandet. Den viste hvor mange flotte poplåter de hadde rukket å lage i løpet av et knapt tiår. Plata gikk til topps i Storbritannia. Og ble med det deres tredje topplassering på albumlistene. I Norge gikk den ikke til topps, men var innom VG lista både i 1991, 1999, 2000,2002, og 2002.

I tiden etter jobbet Lennox og Stewart på hver sin kant med solo prosjekter som var suksessrike. Annie Lennox ga ut to solo album som begge gikk til topps i Storbritannia. Albumet "Diva" solgte alene 2 millioner kopier. Mens Stewart dannet bandet Dave Stewart & the Spiritual Cowboys. Det ble en moderat suksess. Større suksess hadde han med singelen "Lily was Here" sammen med Candy Dulfer. Den har oppnådd bortimot klassikerstatus i ettertid. 

David Stewart sammen med den nederlandske saksofonisten

Candy Dulfer på singelen "Lily was here".

I 1995 droppet han The Cowboys og ga ut sin første egentlige solo plate med "Greetings from the Gutter". Heller ikke den ble noen stor storselger.

Suksess har Stewart først og fremst opplevd gjennom sine kvaliteter som produsent og låtskriver. Han har deltatt på album med navn som The Ramones, Marc Anthony, Jon Bon Jovi, Aretha Franklin, Texas, og Sinead O`Connor, for å nevne noen. 

Stewart og Lennox har hele tiden beholdt vennskapet. Så i 1999, 10 år etter deres siste album, var de tilbake med et nytt album kalt "Peace". Plata viste to voksne mennesker med større ro, og et ønske om å se tilbake på livet. Ikke minst i låta "17 again". Til tross for en lunken mottagelse nådde plata en grei 4 plass i Storbritannia. Noe som viste at folk ikke hadde glemt dem. 

På Brit Awards i 1999 fikk Eurythmics en pris for sitt enestående bidrag til musikkbransjen. Noe de begge satte stor pris på. Med dette hadde Annie vunnet hele 8 Brit awards, som den personen med nest mest priser i utdelingens historie.

Lennox har etterpå gitt ut nok en soloplate, "Bare" fra 2003. Mens Stewart har fortsatt med sine produsent jobber. Så vi har muligens hørt det siste fra Eurythmics. Selv om man aldri skal si aldri når det gjelder disse to ringrevene. I 2003 deltok de også sammen på Nelson Mandelas støtte konsert for AIDS ofre i Sør Afrika. 

 

	Annie og David samlet for å delta på Nelson Mandelas AIDS konsert.		Annie sammen med Nelson Mandela. Beyonce Knowles fra Destiny`s Child i bakgrunnen.

I november 2005 var Eurythmics tilbake med en ny singel kalt "I`ve got a life". Sammen med "Was it just another love affair" bidro disse til at samleplaten "Ultimate Collection" ble en mer interessant affære, enn den ellers ville vært.

Singelen "I`ve got a life" og samleplaten "Ultimate collection"

viste at Annie og David fortsatt finner glede i å jobbe sammen. 

I Storbritannia nådde singelen 14. plass, mens albumet klarte en sterk 5. plass. Noe som viser at mange fortsatt finner glede i bandets musikk. Enda det har vært stille rundt dem de senere årene.