Elton John

Elton John (Reginald Dwight) : Født 25. mars 1947, Pinner, Middlesex (forstad til London), England

Elton John er en av de største navnene i rockehistorien. Suksessrik som han har vært i fire tiår nå. Både som låtskriver og som sanger. På 70-tallet var han den største, ihvertfall om man måler det i solgte plater. Mellom 1972 og 1975 hadde han 7!! album på topp i U.S.A., noe som er ganske utrolig. Han hadde også 7 1. plasser på singellisten i samme periode. I 1997 lå "Candle in the Wind" ("England`s rose") nr.1 i 14 uker på singellisten i U.S.A. , og 11 uker på topp i England. I Storbritannia hadde han i tillegg en topp 40 singel hvert år mellom 1970 og 1996.

På 70-tallet gjorde Elton seg også bemerket for sine morsomme klær og ulike hårfrisyrer. Noe som skapte mange oppslag i aviser og blader verden over.

Elton John i noen av sine mange fremtoninger

Elton John hadde i likhet med The Beatles en egen evne til å stadig komme opp med nye spennende låter som slo an. Om det var pop, rock, disco, country, klassisk, ballader, progressiv rock, Elton skrev fengende låter innen mange sjangere. Og "Candle in the Wind", "Goodbye Yellow Brick Road", "Rocket Man", "Sorry seems to be the hardest word", Don`t let the sun go down on me" har alle gått inn i rockehistorien som klassikere.

Eltons barndomshjem

Elton John, eller Reginald Dwight som han heter, ble født i Pinner, Middlesex, England, som er en forstad til London. Foreldrene het Stanley Dwight og Sheila Eileen Harris. Faren var tidligere trompetist i et militærband i Royal Air Force. På den tiden Elton ble født hadde de nygifte foreldrene nettopp flyttet inn til Eltons besteforeldre Fred og Ivy Harris, i en kommunal bolig i Pinner Hill Road. Senere flyttet den lille familien til et rekkehus i nærheten.

Skolegang fikk han på Pinner County Grammar School. Interesse for musikk fikk han allerede som 4 åring, da han begynte å spille på pianoet som stod hjemme hos besteforeldrene. Som 4 åring spilte han Winifred Atwell’s "The Skater’s Waltz" på gehør.

Interesse for rock fikk han i 1956, da moren en dag kom hjem med plater av Elvis Presley og Bill Haley & the Comets. Da han var 11, vant han en skoleplass på Royal Academy of Music. Her studerte han på kveldstid i 5 år.

Faren som i hele oppveksten hadde vært svært streng med Elton prøvde å få ham interessert i å jobbe i bankvesenet, men det fristet ikke unge Elton. I ettertid har Elton sagt at hans mange rare innfall og merkelige kostymer var en reaksjon på oppveksten.

Som 14 åring i 1961 ble han med i sitt første band kalt Bluesology. Og dermed startet en hektisk tid for unge Reg, da han også spilte piano på et hotell om kveldene, og sprang æren for en avis I London på dagene.

Bluesology

I 1965 fikk Bluesology oppvarmings jobber for amerikanske artister som Major Lance, Doris Troy, og The Bluebells. I 1966 ble de fast oppvarmingsband for Long John Baldry. Og reiste med ham rundt i England. Men Elton ble frustrert over Baldry`s ønske om å ha full kontroll over bandet. Så han så seg om etter andre utfordringer. Han søkte på jobben som vokalist for både King Crimson og Gentle Giant, uten at han nådde opp. Han var også på audition hos Liberty records. Heller ikke her nådde han opp. Men han kom her i kontakt med Bernie Taupin. De startet her et samarbeide som skulle vare i over 30 år, og bli svært fruktbart.

En ung utgave av Bernie Taupin. Elton Johns faste tekstforfatter gjennom mange år.

På samme tid forandret han også navn til det vi kjenner ham som idag. Han tok fornavnet fra saksofonisten Elton Dean fra sitt forrige band. Og fornavnet fra Long John Baldry.

Elton John og Bernie Taupin ble hyret av Dick James som låtskrivere på sitt selskap DJM i 1968. Og de skrev tekster og låter i et vanvittig tempo. Taupin skrev gjerne en låt i timen. De følgende årene skrev de sanger for Lulu og Roger Cook. Samtidig spilte Elton inn coverversjoner av kjente låter, som ble solgt på supermarkeder. (Som Homes kassettene i Norge på 80-tallet).

Sommeren 1968 begynte Elton å gi ut singler i sitt eget navn. De var gjerne mer rock orientert, enn de låtene han ga til andre artister. Men verken singelen "I`ve been loving you too long" eller "Lady Samantha" slo an. I juni 1969 ga han ut sitt første album "Empty Sky". Den fikk fine kritikker, men solgte dårlig.

På sitt neste album hadde Elton og Taupin hyret Gus Dudgoen som produsent, og Paul Buckmaster som orkester arrangør. Begge bidro til et mer grandiost, og velprodusert album. Elton brukte sitt nye navn som tittel på plata. Dudgeon skulle i likhet med Taupin bli en viktig støttespiller i mange år for Elton John. Han hadde tidligere produsert "David Bowie" og "Space Oddity" ("World of David Bowie") for David Bowie. Dudgeon kom til å produsere de fleste av platene til John, helt fram til 90-tallet.

Støttespillerne på "Elton John" : Diana Lewis, Paul Buckmaster, Elton John,

Bernie Taupin, Gus Dudgeon, Caleb Quaye, og Steve Brown.

"Elton John" ble gitt ut sommeren 1970. Og Elton fikk umiddelbart suksess med den i U.S.A. "Your song" nådde en 8. plass på Bilboard i 1970. Mens albumet nådde 4. plass samme år. Den holdt seg på listene i 51 uker. I august holdt han sin første konsert i U.S.A. som mottok entusiastiske tilbakemeldinger. Bla. fra Quincy Jones og Leon Russell. Faktisk ble interessen i Storbritannia skapt gjennom hans store salg i U.S.A. Det er sjeldent at engelske artister slår gjennom der først. I Storbritannia nådde plata en 11. plass.

Og fra nå av nærmest flommet albumene ut av klaveret til Elton John. I 1971 ga han ut konspet albumet "Tumbleweed Connection". Den ble spilt mye på album orienterte radio stasjoner i U.S.A. "Burn down the Mission" er den mest kjente låta fra denne plata. Den solgte bra med en 5. plass i U.S.A,. og en 6. plass i Storbritannia. I 1971 ga han også ut liveplata "11-17-70", soundtracket "Friends", og den kritikkerroste plata "Madman across the water". Med en 8. plass i U.S.A. som bestenotering for sistnevnte.

"Honky Chateau" fra 1972 ble Elton`s første toppnotering i U.S.A., og den lå som nr. 1 i 5 uker. I Storbritannia nådde den 2. plass. Låtene "Honky Cat" og "Rocket man" ble topp 10 hitèr i U.S.A. Musikkverdenen hadde for alvor blitt truffet av Eltonmania...

Mellom 1972 og 1976 syntes Elton / Taupin`s hit fabrikk å være utømmelig. "Rocket Man" startet 4 år med 16 topp 20 hitèr på rad i U.S.A. Med låter som "Crocodile Rock", "Daniel", "Bennie and the Jets", "The Bitch is Back" og "Philadelphia Freedom". Det var bare "Saturday`s alright for Fighting" som ikke klarte å nå topp 10. Mens albumet "Honky Chateau" startet en rekke på 7 album som alle gikk til topps i U.S.A. : "Don't Shoot Me I'm Only the Piano Player" (1973), "Goodbye Yellow Brick Road" (1973), "Caribou" (1974), "Greatest Hits" (1974), "Captain Fantastic and the Brown Dirt Cowboy" (1975), og "Rock of the Westies" (1975).

I 1973 startet han plateselskapet Rocket recordings. Ikke fordi han selv ønsket å skifte selskap. Men fordi han da kunne signe artister som Kikki Dee og Neil Sedaka, og produsere platene deres. I 1974 co. skrev han "Whatever gets you through the night" med John Lennon. Den ble Lennon`s comeback singel, og en stor hit med 1. plass på Billboard.

Gjennom 70-tallet var Eltons konserter svært populære. Hans plater solgte enormt fram til 1976. Da stod han fram som biseksuell, noe som støtet mange av platekjøperne. I virkeligheten var Elton homoseksuell. Men å si at han var biseksuell føltes som et lettere skritt å ta. Han var også svært sliten etter mange år med hardkjør. Så på slutten av 70-tallet kuttet han ned på live opptredenene. Han ga også "kun" ut en plate i året.

Elton John i sin mest ekstreme periode.

"Blue Moves" fra 1976 nådde 3. plass på albumlistene i U.S.A. og Storbritannia, mens klassikeren "Sorry seems to be the hardest word" fra albumet nådde 6. plass i U.S.A. og 11. plass i Storbritannia. Singelen "Don`t go breaking my Heart" som ikke var å finne på "Blue Moves" gikk til topps på de britiske listene samme år. Den var en av få hits som Elton John ikke hadde skrevet selv. Låta var en duett med Kikki Dee.

Elton John med Kikki Dee i videoen til "Don`t go breaking my Heart".

Deretter gikk det nedover. "A single Man" nådde kun 15. plass i U.S.A. Og førte heller ikke med seg noen hitsingler. I Storbritannia gikk det bedre. Med en 8. plass for albumet. Og 4. plass for "Song for Guy". Og dette skulle bli en tydelig tendens i årene som kom. At U.S.A. ikke lenger ble et like stort platemarked for Elton som tidligere. Mens Storbritannia stod ham bi. Han skulle ikke få ett topp 10 album før "The One" fra 1992 i U.S.A. Han fikk likevel en topp 10 hit i U.S.A. med "Mama Can`t buy you love" fra 1979. Her samarbeidet han med soul produsenten Thom Bell. Det ble gitt ut en EP med nevnte låt. Også "Are you ready for Love" var å finne på denne EPèn. Den skulle bli en nr. 1 hit for Elton i september 2003 i en remixet utgave.

Elton var også mer og mer nedkjørt på alkohol, piller og narkotika. I mange år hadde de bidratt til å holde ham oppe. Nå var nedturen begynt. Samarbeidet med Taupin begynte også å skrante. Slik at han måtte bruke Gary Osborne til å skrive tekster for seg.

Rundt 1980 ga Elton ut flere intetsigende album som "Victim of Love", "21 at 33", og "The Fox". Heller ikke "Jump Up" fra 1982 var noe stort album. Men det inneholdt minnerike låter som "Blue Eyes" og "Empty Garden (hey, hey Johnny)". Sistnevnte var en flott hyllest låt til avdøde John Lennon. "Blue eyes" ble en topp 10 hit i Storbritannia.

I 1983 fikk karrieren et løft med utgivelsen av albumet "Too low for Zero". Mange mener dette er det beste albumet Elton har laget (deriblant meg). Uansett var det et friskt album som viste at Elton var på offensiven igjen. Plata nådde 7. plass i Storbritannia. Mens singlene "I`m still standing" og "I guess that`s why they call it the blues" nådde topp 10. Elton en stor hit i U.S.A. med "I guess that`s why" (4. plass), etter flere år borte fra topp 10 listen.

Også "Breaking Hearts" fra 1984 gjorde det bra. Med 2. plass i Storbritannia, og topp 10 hit med "Sad songs". Også i U.S.A. gjorde "Sad songs" det bra med en 5. plass.

I 1985 deltok Elton på nr. 1 hiten "That`s what friends are for" i U.S.A. sammen med bla. Dionne Warwick. I 1985 deltok han også på 80-tallets store konsert begivenhet, Live Aid.

Selv om hans musikalske karriere nå var inne på rett spor igjen, var hans personlige liv rotete. Hans misbruk av alkohol og kokain hadde pågått i mange år, men på 80-tallet ble misbruket verre. Han ble også gift med tyske Renate Blauel i et stort medieomtalt bryllup. Enda han på denne tiden visste han egentlig var homoseksuell. Han ble også lagt inn på en klinikk for avvenning av narkotika og alkohol. Men etter at han slapp ut, var han snart tilbake på kjøret.

Ekteskapet med Renate Blauel ble kortvarig.

Albumene "Ice on Fire" (1985), "Leather Jackets" (1986) og "Reg strikes Back" (1988) ble gitt ut uten at så mange brød seg om det. Selv om "Ice on Fire" solgte brukbart. Den inneholdt bla. 80-talls hiten "Nikita" (3. plass i Storbritannia).

I 1988 auksjonerte Elton bort alle sine teater kostymer, tusenvis av minneverdige ting, og hans enorme platesamling!!, i løpet av 5 dager i Madison Square Garden. Auksjonen ble et symbolsk vendepunkt. I løpet av de neste to årene kjempet han seg fri fra narko avhengighet og bulimi. Han fikk også transplantert nytt hår. Noe som gjorde Elton til en ny mann både utseendemessig og personlig.

I 1991 etablerte han Elton John AIDS foundation. Han kunngjorde også at han ville gi alle inntektene fra framtidig singel salg til AIDS forskningen. Noe som skulle vise seg å bli en enorm sum.

På musikkfronten hadde Elton stor suksess i Storbritannia med "Sacrifice" og albumet "Sleeping with the Past" som begge gikk til topps i 1989. Også "The very best of Elton John" fra 1991 gikk til topps i Storbritannia. I Norge lå samlealbumet som nr. 1 i 12 uker. I U.S.A. fikk han en nr. 1 hit med "Don`t let the sun go down on me" sammen med kompisen George Michael.

To gode venner før Elton begynte å slenge med leppa til George Michael.

I 1992, for første gang i edru stand under en plateinnspilling, var Elton tilbake med albumet "The One". Den mottok god kritiker da den kom. Og solgte seg inn til topp 10 på begge sider av Atlanteren. Også tittel låta nådde topp 10 begge plasser. Albumet ble med det hans mest solgte siden "Blue Moves" fra 1976.

Et duett album kalt "Duets" ble gitt ut i 1993. Her hadde han samlet mange av sine musikkvenner til å gjøre en duett med ham. Tullelåta "Don`t go breaking my Heart" sammen med den trans seksuelle RuPaul ble en hit med en 7. plass i Storbritannia. Mens hun han egentlig sang låta til topps med i 1976, Kiki Dee, sang han "True Love" med til 2. plass i Storbritannia.

I 1994 deltok Elton sammen med Tim Rice på låtskriversiden i Disney filmen "The Lion King". Den viste at Elton var i storform. Han bidro med de to kjenningsmelodiene "Can you feel the love tonight" og "The Circle of Life". Og skrev seg dermed inn i Disney historien med det. "Can you feel the love Tonight" nådde en fin 4. plass i U.S.A. Elton oppnådde også 3 scar nominasjoner for låta.

Tim Rice og Elton John En stolt komponist..

Han ga deretter ut albumene "Made in England" (1995) og "The Big Picture" (1997). Begge solgte seg inn til en 3. plass i Storbritannia, med høyt salg også i U.S.A.

Men det var i 1997 det igjen tok av for Elton John. Avdøde Prinsesse Diana hadde vært en venn av Elton. Og som en hyllest til denne kvinnen ønsket Elton å spille inn en låt. Misforståelser mellom Elton og Bernie Taupin førte til at det ble "Candle in the Wind", omdøpt til "England`s rose".

"England`s Rose" endte opp som den mest solgte singelen noensinne i Storbritannia.

Elton hadde sagt til Bernie at han skulle skrive en tekst som lignet på den i "Candle in the wind" (hyllest til Marilyn Monroe). Men Taupin trodde han mente det bokstavelig. Og skrev dermed om den gamle teksten. Det endte med 3 millioner solgte kopier i U.S.A. og 14 uker på topp. I Storbritannia ble det "bare" 5 uker på topp, men endte likevel opp med et salg på 4.7 millioner eksemplarer. Som den mest solgte singelen i britisk pophistorie ("Do they know it`s Christmas?" hadde den forrige rekorden). Også ellers i verden solgte singelen til topplasseringer. i Frankrike er "England`s rose" den 3. mest solgte singelen i historien, og den mest solgte ikke-franske.

Alt dette har gjort låta til Elton Johns største hit noensinne.

Elton sammen med Diana mens hun ennå var i live.

I desember 1997 ble det kjent at Elton snart kunne smykke seg med tittelen Sir Elton John. Dronning Elisabeth II ønsket på denne måten å belønne ham for sitt bidrag til britisk musikk og for sitt arbeid innen veldedighet. I tillegg til at han kan kalle seg Sir, ble han også utvnevnt til knight bachelor. Utmerkelsene ble gitt ham under en seremoni ved Buckingham Palace. I 1995 hadde han i tillegg blitt utnevnt til Commandor Of The British Empire.

Etter det har ting roet seg ned. Elton har skrevet filmusikk : "The Muse" (1999), "The Road to Eldorado" (2000). Musikal : "Aida" (1999). Gitt ut liveplate : "One night Only" (2001), og gitt ut studioalbum : "Songs from the west coast" (2001). Sistnevnte ble en salgsmessig suksess med 2. plass i både Storbritannia og Norge (15. plass i U.S.A.) mye takket være strålende kritiker i musikkpressen. Der de mente at Elton her hadde laget et klassisk album på linje med det beste fra 70-tallet. Gode melodier og et lavmælt preg slo an hos platekjøperne. Singelen "I want love" ble i tillegg en topp 10 hit i Storbritannia.

Ved Grammy utdelingen i 2001 gjorde Elton seg bemerket gjennom en overraskende duett med rapperen Eminem, der de sammen framførte Eminems låt "Stan".

Elton John med Eminem på Grammy utdelingen.

Etter dette uttalte Elton at han ikke kom til å gi ut flere plater. Men det løftet klarte han heldigvis ikke å holde lenge.

I 2002 gikk Blue til topps i Storbritannia med en versjon av "Sorry seems to be the hardest word". Noe som nok gledet Elton John. Som en kuriositet kan man nevne at nyversjonen er produsert av trønderne i Stargate, som på den tiden var lokalisert på Heimdal i Trondheim.

Samleplater har Elton John gitt ut mange av. Og mange av dem har blitt salgssuksesser. Ikke minst i hans hjemland Storbritannia. I 2002 kom albumet "The Greatest Hits 1970-2002", som nådde en grei 3. plass i Storbritannia. I de to årene som fulgte kom plata inn på listene ytterligere 3 ganger. Noe som viser at britene aldri blir lei av Elton Johns perler.

I september 2003 gikk Elton pånytt til topps på de britiske listene, med låta "Are you ready for love". Den var som nevnt opprinnelig spilt inn i 1977 på EPen "Thom Bell sessions". Da med en 42. plass i Storbritannia som resultat.

I november 2004 var Elton John tlbake med et nytt studioalbum. Til tross for at han tidligere har sagt at han ikke skal lage flere. Og "Peachtree Road" mottok like fine kritiker som det "Songs from the West Coast" hadde gjort 3 år tidligere. Hvor Elton igjen fokuserte på de gode, ettertenksomme melodiene. og ikk var så opptatt av å lage hits. Han hadde igjen fått hjelp av sin kamerat gjennom et langt liv, Bernie Taupin. Men pga. liten promotion virksomhet fra Elton og plateselskapet ble ikke plata noen salgssuksess. I Storbritannia nådde den bare 21. plass.

Men for Elton var nok ønsket om å lage en god plate viktigere enn behovet for flere kroner inn på en allerede velfylt konto. Plata viser også at den ettervert aldrende mannen har sin kreative kraft i behold. Noe vi alle skal være glade for. Høsten 2004 ble han også gift med sin samboer gjennom mange år, David Furnish. Han uttalte i den anledning at han nå var lykkeligere enn noen gang før. Noe vi tror ham på.

Elton John lykkelig sammen med sin David Furnish.

I juli 2005 gikk Elton John nok en gang til topps på de britiske listene i en annen artists versjon av en av hans låter. Denne gang var det rapperen 2Pac som hadde samplet deler av "Indian Sunset" fra albumet "Madman across the water", og kalt den "Ghetto Gospel". Det kunne være vanskelig å kjenne igjen originalen i den nye versjonen. Men fengende var den. Samtidig ble den nok et bevis på at Elton Johns låter er av klassiker kaliber. Og at dagens artister gang på gang må låne fra ham for å skape en hit. Pengebingen hans ble nok ikke noe mindre etter dette.

2. juli 2005 opptrådte Elton på Live8 konserten i Hyde Park, London. Sammen med de største stjernene i tiden opptrådte Elton på denne konserten som var en forlengelse av 80-tallets Live Aid. Han framførte låtene "The Bitch is Back", "Saturday Night`s alright for fighting", og T-Rexs "Children of the Revolution".

Juli ble en begivenhetsrik måned for Elton. For på samme tid fikk han også æren av å bli foreviget i berømte Madame Tussauds. Mens de andre kjendisene blir foreviget i voks, ble Elton udødeliggjort i sjokolade!! Det tok 1000 timer å gjøre ferdig dukken av ham.

Ingen skal anklage Elton John for å være smakløs.

I november 2005 kunne Elton John avsløre den gode nyheten at han og hans kjæreste gjennom 12 år, David Furnish, endelig skulle gifte seg. Endringer i de britiske lovene gjør dette mulig.

Bryllupet fant sted den 21. desember. Kun den nærmeste familien var tilstede, i det som ble betegnet som en enkel seremoni. Selve vielsen foregikk i Guildhall, Windsor. Det samme lokalet hvor Prins Charles og Camilla Parker Bowles ble viet i april.

Det offisielle brudebildet av David og Elton. Paret hilser til fansen utenfor Guildhall.

En større fest med mer celebre gjester ble avholdt senere på kvelden.

I juli 2005 var Elton John klar med en ny utgivelse kalt "Billy Elliot-The musical". Bakgrunnen for plata var filmen "Billy Elliot" som Elton så på kino i Cannes i 2000. Og historien om gruvegutten som mot alle odds klarte å bryte løs fra det kriserammede gruvemiljøet i Nord-England, for så å ende opp som ballet danser i London. Elton kjente igjen mange sider av sin egen oppvekst i den fascinerende historien om Billy Elliot.

Han fikk derfor ideen om å lage en musikal med utgangspunkt i filmhandlingen. Han tok kontakt med regissør Stephen Baldry. Og ikke lenge etter begynte snøballen å rulle, til det endte opp som en av de mest populære musikaloppsetningene i London.

I filmen hadde man på en fin måte brukt musikk med band som The Jam, T-Rex m.m. Dette ble fulgt opp på en fin måte med Eltons komposisjoner. Pressen var svært positiv til musikken, der de mente Elton viste nye spennende sider av seg selv. Med storslåtte teatralske komposisjoner.

Musikalen ble oppført 1. gang 11. mai 2005 i London. Mens soundtracket til musikalen ble gitt ut i juli. Singelen "Electricity" ble gitt ut samme måned med en sterk 4. plass i Storbritannia som resultat. Og det var ikke bare platekjøperne som likte låta. Også Elton John har forelsket seg i sangen, ettersom det er omtrent på samme måten han føler det når han skriver sanger.

Elton John og ektefellen David Furnish er helt betatt av oppsetningen, der de har sett musikalen hele 8 ganger. Elton John : " Jeg bare elsker dette showet".

Fra oppsetningen av musikalen "Billy Elliot".

Musikalen "Billy Elliot" har med årene blitt en enorm suksess. Både i forhold til publikumsbesøk og kritikermessig. I England mottok musikalen 4 priser på prestisjefylte Laurence Olivier Awards. Og da den ble satt opp på Broadway i 2008, mottok den hele 10 priser på Tony awards. På sistnevnte utdeling var Elton tilstede. Han gjorde da et nummer av at interessen for musikalen ikke var gått ned, selv om det var finanskrise. Elton John : "Vi kom hit i en hard økonomisk tid. Dere åpnet lommebøkene og hjertene for oss, og vi elsker dere for det."

I juni 2006 fikk Elton John endel oppmerksomhet i norsk presse da han opptrådte i 50 års dagen til sin norske venn Christen Sveaas. Begivenheten fant sted i det ærverdige Konstantinov palasset i St. Petersburg, Russland, som den velhavende finansmannen Sveaas hadde leid for anledningen.

Etter at Elton hadde spilt mange av sine mest kjente låter gikk Sveaas opp på scenen og hyllet legenden. I samme slengen overrasket Sveaas alle ved å love 11 millioner kroner Elton Johns AIDS foundation. Ikke minst hadde den ellers snakkesalige Elton John problemer med å finne ord for å uttrykke sin store glede over denne pengegaven. Han tok seg til hodet for han la seg ned på knær foran Sveaas, for å hylle ham. Deretter gjorde Elton noen ekstranummer der han igjen benyttet anledningen til å takke Sveaas. Også flere av de andre gjestene ga sitt bidrag til Eltons stiftelse.

Den norske finansmannen Christen Sveaas.

Dette ble en stor dag både for Sveaas, Elton, og de millioner av AIDS smittede verden over.

I september 2006 var Elton klar med et nytt studioalbum. Et album som var ment som en oppfølger til Eltons klassiker "Captain Fantastic and the dirt Brown Cowboy" fra 1975. Plata fikk derfor navnet "The Captain and the Kid".

22. august ble "The Bridge" gitt ut som første singel fra den nye plata. Tracklista fra plata var :

'Postcards From Richard Nixon'
'Just Like Noah's Ark'
'Wouldn't Have You Any Other Way (NYC)'
'Tinderbox'
'...And The House Fell Down'
'Blues Never Fade Away'
'The Bridge'
'I Must Have Lost It on the Wind'
'Old '67'
'The Captain and the Kid'

Det var mange likhetstrekk mellom "Captain Fantastic" og "The Captain & the Kid", også utover navnelikheten. Det viktigste var at Elton John hadde funnet sammen med Bernie Taupin igjen. Mannen som skrev tekstene for Elton John i de gylne 70 åra. Og måten de samarbeidet på var uforandret i forhold til endringene i teknologien som har vært siden den gang. Elton spilte melodiene han hadde skrevet på piano, samtidig som han holdt telefonrøret i nærheten av pianoet, slik at Taupin kunne høre Eltons skisser til nye låter. Taupin hatet det, men fant seg i det.

Elton John og Bernie Taupin fant sammen

igjen etter mange år borte fra hverandre.

Inspirasjonen til tekstene fikk Taupin gjerne mens han satt på hesteryggen. Taupin : "Jeg tilbringer mye tid i salen, for der tenker du fritt".

Første gang materialet fra plata ble presentert, var i New York den 6. september 2005.

Platekritikerne likte plata godt. Ikke minst lot de seg sjarmere av Eltons forsøk på å gjenskape soundet han hadde på 70-tallet. Med analoge synther, og et renere lydbilde. Men de mente at låtene på "Captain Fantastic & the Kid" med sin country inspirasjon minnet mer om albumene "Tumbleweed Connection" og "Honky Chateau" enn "Captain Fantastic".

Salgsmessig gikk det brukbart med "Captain & the Kid". I Storbritannia ble det 6. plass, mens i U.S.A. ble det 18. plass

På samme tid bekjentgjorde Elton at han går med en drøm om å lage en hip hop plate sammen med artisten og produsenten Dr. Dre. Elton John : "Jeg vil jobbe med Pharrell, Timbaland, Snoop, Kanye, Eminem, og bare se hva som skjer. Det kan bli grusomt, eller fantastisk. Det vet du ikke før du prøver. Jeg elsker disse rytmene, men jeg aner ikke hvordan jeg skal skape dem. Jeg vil gi mine sanger og melodier hip hop rytmer, sier Elton". Favorittene innen sjangeren er ifølge Elton "No Diggity" med Blackstreets, og "California Love" med Tupac Shakurs. Men først kan vi altså glede oss over "The Captain and the Kid".

I september 2006 gikk Elton pånytt til topps på de britiske (og norske) listene med låta "I don`t feel like dancing". Nå ble den ikke presentert som en Elton John låt. Men likefullt skrev han låta sammen med bandet, og han sang på den. Scissor Sisters har de senere årene gjort seg populær med musikk inspirert av bla. 70-talls Elton John.

I desember 2006 satte Elton sitt preg på jula gjennom juleplata "Elton John`s Christmas party". Selv bidro Elton med "Step into Christmas" og "Calling it Christmas" (duett med Joss Stone). Resten av låtene på plata var hans julefavoritter med artister som Pet Shop Boys, Kate Bush, U2, The Pretenders for å nevne noen. Plata hadde også vært ute i butikkene i 2005, da kun tilgjengelig gjennom Starbucks, en kaffebar kjede. Pengene fra salget gikk til veldedige formål.

I desember 2006 ble det også kjent at Elton John kommer til Kristiansand den 26. juni 2007. Konserten er arrangert av fotballklubben Start, og skal avholdes på Sør Arena, klubbens nye stadion . Man håper å få plass til 11.000 mennesker på fotballgresset. Konserten blir den eneste Elton John gjør i Norge i 2007.

25. mars 2007 fylte poplegenden Elton John 60 år, og ikke uventet ble dette behørig feiret med en storslått fest med mange gjester. En privat fest ble avholdt på Manhattan, New York med mange celebre gjester fra film og musikkverdenen. I anledning 60-års dagen gjorde han også sin 60. konsert i Madison Square Garden, noe som er rekord.

I mars kom også "Rocket Man-The Definitive hits", som neppe går inn i historien som en av de store samleplatene. Mer spesielt var det at Norge og Danmark fikk sine egne utgaver, der der den norske het "Rocket Man-18 norske hits". Erfaringsmessig vil slike lokale utgivelser være av stor interesse for samlere fra andre deler av verden. Så her kan det vært lurt å skaffe seg et eksemplar. For noen år siden ga Mike Oldfield ut en "Danish collection" som i dag har stor samleverdi. I Norge nådde plata 3. plass, i U.S.A. ble det 9. plass, mens i Storbriannia ble det 2. plass.

En samleplate som med tiden kan bli verdifull?

1. juli 2007 fikk Elton æren av å åpne minnekonserten for Prinsesse Diana på Wembley stadion. En konsert som ble kringkastet til hele verden. Med et stort bilde av Diana i bakgrunnen åpnet Elton med "Your song". Han fikk også æren av å avslutte konserten. Duran Duran, Bryan Ferry og Nelly Furtado var andre artister som opptrådte denne kvelden.

Elton John live på Wembley 1. juli 2007.

I mars 2009 dro Elton John ut på en ny "Face to Face" turne med Billy Joel. Og etter planen skal de to reise rundt og opptre et godt stykke ut i 2010.