The Beatles ble mitt første med "voksen" musikk da jeg var liten. Fram til ca 7 års alderen hadde det gått på "Jungelboken" og "Pernille & Mr. Nelson", når det gjaldt plater. Om det var noen som hadde fortalt meg at  The Beatles var bra musikk, eller at jeg bare var fascinert av coveret på "Sgt. peppers" som min mor hadde. Eller de fin utklippsdukkene som fulgte med inni plata. Vet jeg ikke. Men plata ble satt på og lyttet til. Uendelig mange ganger. Det startet med at jeg likte "When I`m sixty four" (noe jeg fortsatt gjør), før også de andre låtene falt i smak. Det var kun "Within, without you" jeg aldri fikk taket på. 

Jeg tror jeg gikk en god skole når det gjelder musikk, gjennom den plata. Noe jeg tror har påvirket min smak innen musikk i årene som fulgte. Helt fram til i dag. Jeg har alltid vært opptatt av den gode melodien, og de fine arrangementene. Akkurat slik man finner det på "Sgt. Peppers". 

Da jeg ble litt eldre, og fikk litt penger mellom hendene, kjøpte jeg "The rock`n roll album", "With the Beatles", "Greatest" og "1962 - 1966" på Lp fra en kamerat. Jeg fikk også "The silver Beatles" i julegave et år. Også her oppdaget jeg mye fin musikk. Særlig på "1962 - 1966" med låter som "Yesterday", "Yellow Submarine", "Eleanor Rigby" og "A hard days night", for å nevne noen. 

Det var ikke like hipt å like Beatles på slutten av 70 - tallet, når de jevnaldrende likte punk og nyere rock. Men det plaget ikke meg. Beatles var det store for meg i mange år. Helt til jeg på starten av 80 - tallet fikk øyene opp for David Bowie, Queen og Chris de Burgh. Da havnet Beatles litt baki rekka endel år. Deretter kom 80 - talls popèn som jeg falt stort for. Og den hentet jo mye inspirasjon fra The Beatles. 

Faktisk var det ikke før midten av 90 - tallet jeg begynte å ta fram de gamle platene jeg hadde. Og ikke minst startet å kjøpe klassikerne deres på cd. Noe som gjorde dem mer tilgjengelig for meg. Fortsatt syntes jeg "Sgt. Peppers" var den beste. Men plater som "Abbey Road", "Magical Mystery Tour", "Revolver" og "The White album" som jeg ikke hadde hørt som helhet før, imponerte meg. Og gjorde meg til Beatles tilhenger pånytt. Man blir slått av hvor mange flotte låter de klarte å snekre sammen i løpet av det knappe tiåret de hadde sammen på plate. 

Det er er derfor med stor glede jeg jevnlig tar fram et av de gamle albumene og nyter musikken. Flere av albumene er i dag blant mine absolutte favoritt album. Jeg tror jeg kommer til å sette mer og mer pris på platene dess gamlere jeg blir. Da jeg nå i større grad enn før finner glede i musikken fra slutten av 60 - tallet, og begynnelsen på 70 - tallet.

 

Tilbake