Spiren til ideen om deltagelse i 8-meter World Cup seilasene på Hankø i 1983 ble unnfanget på flyet en gang sommeren 1981. Magasinet for passasjerer med Brathens Safe, "På norske vinger", hadde et forsidebilde av Kong Olav ved roret ombord i sin 5,5-meter "Norna XI" under seilasene i Bahamas det året. Inne i magasinet var der en lengre artikkel om "Seilerkongen" med avslutning om Kongens seileroppgaver for kommende år. Jubileumsåret 1983 da Kongen fyllte 80 år samtidig som KNS feiret sitt 100 års-jubileum. Kanskje blir det to store seileroppgaver for Kong Olav i jubileumsregattaene, både i 5,5 meter klassen og den gamle hederskronte 8-meter R-klassen sto der skrevet.

Min families seilertradisjoner går tilbake til bestefar Ole Østlund, bror til Peder Østlund, og Trondhjems Seilforening fra før første verdenskrig. Farfars annen båt var 8-meteren "Lucie IV" (byggeår 1912) som gikk i arv og i mange år ble seilt av min far Odd Østlund med bl.a. klasseseier i Færderseilasen 1959. Samme år ervervet far 8-meteren "Snarken" som også var konstruert av Johan Anker, men bygget i 1920. I motsetning til "Lucie" hadde "Snarken" kappe og som sådan en bedre egnet turbåt for en familien med to tilvoksende barn. "Snarken" var konstruert etter den skandinaviske S- regelen av 1917 og ikke den nye R-regelen av 1919. Noe usikkert var det derfor dengang om "Snarken" kunne delta i WC. I dag kan det relativt sikkert fastslås at Anker under drøftelsene i IYRU i 1919 passet på at hans seneste konstruksjoner også kunne måles inn under R-regelen. I lite vind hadde S-båtene hevdet seg mot de nye R-båtene, men det blåser gjerne friskt utenfor Hankø. Sjansene for å hevde seg med "Snarken" var derfor etter min mening begrenset, og det å seile helt fra Trondheim til Hankø bare for å delta følte jeg som lite tilfredsstillende.

I 1981 hadde jeg også kommet over en annonse i Seilas om en 8mR, "fin turbåt, 5 køyer, pentry, WC og motor", som overveides solgt. Etter nærmere undersøkelser viste det seg å være 8-meteren "Irene VI", konstruert og bygget av Bjarne Aas i 1927 for grosserer Eugen Lunde, far til vår dobbelte OL-mester og Whitbread-seiler Peder Lunde. "Irene VI" vann Kattegatt-pokalen til odel og eie for KNS og Norge i 1928. Den ble satt opp igjen av KNS og etter avtale med GKSS og KDY som alltid vandrende. Blant senere vinnere finner vi norske "Silja" og Kong Olav's "Sira". Pokalen ble ikke seilt om i mange år. I forbindelse med 8m WC-seilasene i 1983 ga Kongen trofeet til IEMA (International Eight-metre Assosciation) og den ble satt opp som evigvandrende premie til beste deltagende båt bygget før 1960. "Sira-Cup" som trofeet benevnes har siden vært til stor stimulans for bevaring av de eldre båtene.

Min interesse for deltakelse i WC på Hankø vokste utover 1981. Vurderte også å bygge en "ny" båt etter Johan Anker's siste 8-meter prosjekt av 1940, hvorav tillatelse til bruk av tegning ble innhentet fra KNS. Der var imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt en ny båt bygget etter gamle tegninger ville kunne hamle opp med nyere konstruksjoner, eller seile bedre enn prøvte konstruksjoner som "Irene VI", "Silja" og "Sira". Finansieringen var også et problem. Avgjørelsen fallt imidlertid om høsten 1981 etter at jeg hadde kommet til enighet med tidligere eier om overtakelse av "Irene VI".

Skjebnen til "Irene VI" prosjektet er en historie for seg. Målsetningen ble å utruste og sette båten i stand til å kunne være med å kjempe og føre det norske flagget til topps på hjemmebane i 1983. For å bistå med finansieringen ble "Irenes venner" lansert. En prosjektgruppe med undertegnede, Peder Lunde, Nils Ekjord og konstruktøren Jan Bjerke ble organisert for å drive prosjektet frem.. De samme personene dannet også "Norsk Seil-Meter Forening" (Norwegian Sail-Meter Assosciation) som ble stiftet på møte 1.11.1982 med formål: Foreningens formål er å ivareta og fremme meterbåten og dens like i Norge, herunder kompetanseoppbygging, forskning og utvikling, restaurering av eldre båter, deltagelse i regatta og å samarbeide med andre eksisterende maritimt orienterte organisasjoner som Norges Seilforbund, Norsk Sjøfartsmuseum og andre lands meterbåtinstitusjoner.

Som ledd i forberedelsene besøkte jeg og familien sommeren 1982 WC-seilasene utenfor Visby på Gotland. Nivået på de beste båtene var urovekkende høyt. Her skulle noen og enhver innklusive Kong Olav og "Sira" få noe å bryne seg mot. På Gotland gikk amerikanske "Iraquois" av med en suveren seier foran kanadiske "Vision" fulgt av svenske "Iskaren", finskeide "Silja" og svenske "Wanda" i et felt på 20 båter. "Iraquios" bygget som en kopi av den amerikanske 12-meteren "Intreprid" var den eneste båten med delt lateralplan og bygget etter 1960. "Vision" bygd i 1930 var imidlertid ikke snauere enn at den vant fjerde seilasen foran nettopp "Iraquois" som ellers hadde 4 seire og en avbrudt av 6 seilaser totalt. Bortsett fra kjølformen var de beste av de "gamle båtene som nye med helt moderne utrustning, aluminiumsmaster, seil, vinsjer, blokker m.m. Mannskapene var også godt samtrente. Flere av de beste båtene skulle til Hankø 1983 og skulle en hevde seg i det feltet ville bare det beste være godt nok.

Tilbake i Norge rapporterte jeg mine inntrykk til Jan Bjerke. Jan hadde personlig bekjente blant Kongens mannskap. Det var etter dette at tanken om å tilby Kong Olav å seile "IreneVI" slo meg. Det dersom "Irene" skulle vise seg å seile bedre enn "Sira" under trimming på Hankø før WC. Så langt kom vi imidlertid aldri. Da "Irene VI" stoppet opp søkte prosjektgruppen en kort tid andre muligheter for deltakelse før vi stilte hverandre fritt. Far hadde på dette tidspunkt, våren 1983 bestemt seg for å seile "Snarken" til Hankø. Som pensjonist i sitt 73 år syntes han det var en spennende utfordring. I april 1983 ble mine planer for sommeren nok engang endret av forhold utenom min kontroll og da muligheten var der, mønstret jeg på som mannskap ombord i "Snarken".

Fra Trondheim til Hankø.
Den 30. juni 1983 skrev jeg i dagboken: Far dro avgårde med båten til Hankø. Det sto en hyggelig artikkel i Adresseavisen.

(Faksimile av Adresseavisen onsdag 29.juni 1983)

Grunnet problemer forbundet med snuingen av Alexander L Kielland plattformen den sommeren, hadde jeg ikke anledning til å være med på transportetappen fra Trondheim til Hankø. Opplegget ble at jeg skulle mønstre på i Lervik på Stord for å være med å seile til Stavanger, for deretter å komme ombord igjen på Hankø. Til å hjelpe seg på turen hadde far som dengang var 73år, Harald Berget - i Adresseavisen kallt Ola (20 år), og min nevø Haakon (16 år). Som ofte på vestlandet om sommeren blåser det enten mye eller det er nærmest vindstille. "Snarken" har ingen innenbordsmotor, men en 9-hk påhengsmotor med løs tank som festes på styrbord side tvers av cockpit. Den er grei å ha i vindstille for å komme seg i havn, men til ingen nytte i hardt vær. Der er ingen instrumentering ombord utenom kompass, så vindstyrke og fart anslås på skjønn. Strammingen av slepetauet til jolla er en god farts-indikator. Distanser utmåles på draftet. Følgende er gjengitt fra sekstenårige Haakon's logg fra turen:

1. dag 29/6 - 83
Avreisen gikk fra Skansen ca. kl.14.15, ca 2-3 sek.m. vind og med strøm ut fjorden. Kl 15.14 tok Odd og Harald(Ola) en genever. Vi har sol og pent vær. Fra kl.16.00 og utover en stund var fjorden helt blank og null vind. En "helv....s" ettermiddag syntes Harald fordi han og jeg (Haakon) måtte rense hele bunnen for bensin som hadde lekket ut denne uken. Spiste ertesuppe og turistproviant til middag. Når klokken var 20.00 var vi ved Rørvik (ca 10 n.m. fra Trondheim) og nå kom vinden fra NNV med ca 6 sek.m. Og vi går utover Trondheimsfjorden. Med meg og Harald til rors ! Også morfar - kapteinen.
Vinden har igjen løyet og vi er ikke langt fra Agdenes. Motstrøm. Så det går sakte fremover og av og til tilbake.

2. dag 30/6 - 83
Klokken er 01.00 og vi ligger nesten i dam stilla utenfor Selva. Motstrøm til kl. 03.23. Kl. 02.00 passerte vi Agdenes med nordlig vind av 3-4 sek.m. Kurs 265 grader. Det ble ikke noe vind så man satte på motor og gikk til Kongensvoll. Der lå vi fra 06.30 - 11.00. Kjørte så motor ut i leia og satte storseil og genoa med vinden fra NØ og en båtfart på 5-6 knop. Passerte Terningen fyr kl. 13.30, platt lens med storseil og spridd genoa. Vakt H.B. (Ola Berget). Vi har også seilt med spinnaker, men måtte ta den ned fordi det begynte å blåse mer. Men nå når klokka ble 17.15 satte vi den opp igjen og gjør en 7 knop. Passerte Tyrhaug fyr kl. 18.15, det blåser fra NV styrke 10 m/sek og seiler med en fart av 8 - 9 knop med storseil og kulingfokk. Haakon har vakt.
Er nå kommet til Kristiansund kl. 22.00. Skal ha BIFF!! til middag. Vi har nå seilt 95 nautiske mil av 380 nautiske mil til Lervik på Stord.

3. dag 1/7 - 83
Vi dro fra Kristiansund kl. 09.05 for motor og ligger nå i havdønninger og meget lite vind.
Klokken 11.45 passerte vi Hestskjær fyr med 2 sek.m. vind fra NV. I 12-tiden økte den til 5-6 sek.m. og spaknet igjen. Så vi satte på motor og passerte Kvitholmen fyr kl. 13.30 for motor. Det går sakte men sikkert gjennom "Stoppelleia" med 3-4 sek.m. vind.
Vinden løyet igjen og satte på motor. Gikk til Bud og la oss til for natten.Ankomst kl. 18.15. Utseilt distanse til nå 125 n.m., 5 n.m. foran skjema. Kjøttkaker i brun saus med rødvin som drikke servert kl. 19.30. Hyggelig havn. (Byssa på "Snarken" er den gamle gode foran med to parafinprimuser i slingrebøyler).

4. dag 2/7 - 83
Vi dro fra Bud kl. 8.30 for motor og kom til Ålesund kl. 15.15 fortsatt for motor p.g.a. at det ikke var noe særlig vind. Dro fra Ålesund 16.23 for motor etter bunkring av bensin. Etter en stund satte vi tryseil og kulingfokk da vinden økte. Da vi var kommet til Hjøringsnes returnerte vi til Ålesund.

5. dag 3/7 - 83
Vi dro fra Ålesund kl. 11.05 for tryseil og kulingfokk og motor. Etter en stund tok vi inn motoren og seilte. Når kl. var 12.30 tok vi av tryseilet og satte storseil. Når kl. var 13.15 tok vi av kulingfokk og satte fokk 2. Da kl. ble 13.30 satte vi på motor. Det var utenfor Harejde. Når kl. var 19.45 var vi kommet til Haugsholmen før STADT! Vi har nå seilt 180 n.m. av 380 n.m. til Lervik.

6. dag 4/7 + 7. dag 5/7 - 83
Ligger værfast på Haugsholmen og venter på bedre vær. Sto opp kl. 13.15 og spiste frokost. Det blåser fra syd, styrke liten kuling. Spiste middag og hørte værvarsling kl. 22.00. Bestemte oss deretter for å gjøre et forsøk på Stadt.
Liten kuling fra syd-vest og tildels dårlig sikt og en enorm sjø. Skulle nesten tro at OBOS hadde bygd høyblokker på hele Stadt-havet. Ved begynnelsen av Måløy-sundet satte vi motor. I Måløy var vi kl. 07.30. Dro derfra kl. 09.15 for motor. Satte seil etter en stund. For å komme inn til Florø måtte vi bruke motor.

8. dag 6/7 - 83
Dro fra Florø kl. 09.55. Kom til Lervik på Stord kl. 06.30!! Utseilt distanse på 21 timer ca 130 n.m. PAUSE til fredag kl. 13.00 for da kommer "den store onkelen". Her må det legges til at vi fikk slep fra Vilnesfjorden, ca 28 n.m. syd for Florø av frakteskuta "Oppsanger" til Alversund hvor fraktebåten "Sandboy" overtok slepet til Lervik.)

9. dag 7/7 - 83
Hviledag på Lervik på Stord, ventet på Ole. Dagen ble brukt til dierse arbeid på båten. Første dag med skikkelig godt vær. Haakon og HB var på Grand Hotell og badet. Det ble også foretatt bunkring.

10. dag 8/7 - 83, fredag
Ole kom omsider og vi gikk fra Lervik kl. 16.00. Vi seilte en stund før vinden dabbet av og vi fortsatte til Koppervik for motor. Ankomst kl. 21.00. Mannskapet fikk landlov som ble brukt til tlf. hjem til Trondheim. Ellers en hyggelig kveld med mye livlig diskusjon til sent på natt.

11. dag 9/7 - 83, lørdag
Sto opp i nitiden og vendte Koppervik hekken kl. 9.30 med kurs for Kyrkøy. Selvfølgelig var det vindstille så det ble motorkjøring atter en gang. Stoppet og spiste frokost underveis. Så kom det endelig vind, som begynte med platt lens, men det varte ikke lenge. Vinden snudde 180 grader så det var bare å begynne å krysse. Den rommet litt på seg etterhvert. Spinnaker ble heist. Kastet anker i en bukt på Kyrkøy (Finnøy kommune) ca kl. 15.00. En idyllisk havn.

12. dag 10/7 - 83, søndag
Våknet opp til et strålende vær. Vi satte kurs for Stavanger kl. 11.00 og i dag har vi fått forsterkninger, Margunn og barna, Beate(3 år) og Hanne(0 år). Vindretning sør-vest. Styrken varierte fra 0 - 5 m. pr. sek. og flat sjø. Motoren ble brukt ca. 1/2 time. Fremme i Stavanger kl. 17.30 hvor vi la oss til kai utenfor Skagen. Var hjemme hos Margunn og Ole om kvelden og grillet. Ole fulgte oss ombord etterpå og vi sa god natt kl. 01.00.

13. dag 11/7 - 83, mandag
Dagen ble brukt til reperasjon av genoablokk-skinner og bunkring. Haakon kom ombord igjen etter en kortere ferie hos sin far. Rogaland Arbeiderblad var ombord og tok intervju og bilder. Ole innviterte til middag på China-house. Kl. 18.00 satte vi kurs for Tananger. Vi brukte motor den første stunden. Vi fikk også satt den nye spinnakeren som kom ombord i dag. (Bestilt til "Irene VI".) Ole gikk på land igjen.

14. dag 12/7 - 83, tirsdag
Startet fra Tananger kl. 10.45. Fullt storseil og genoa. passerte Flatholmen fyr kl. 11.05 med kurs for Feistein fyr 199 grader. Vi passerte Feistein kl 12.03. Gjennomsnitt 6,2 knop. Vindretning nord-vest styrke ca 7 m. pr. sek. Kurs 210 grader for Klausgrunnen. Passerte Klausgrunnen kl. 12.36 hvor vinden økte, men fortsatt platt lens. Her tok vi genoaen og fortsatte for storseil. Obrestad fyr ble passert kl. 13.37 og etterpå fulgte Kvassheim fyr kl. 14.38. Vinden frisknet og vi lå jevnt på 10 knop. Det var fortsatt platt lens så når vi surfet sto nålen på loggen og vibrerte på maks utslag. (Ole hadde med en slepelogg ombord i Lervik.) Det ble så hardt at vi strøk storseilet og fortsatte med 4-5 knop på bare masten, før vi satte på kuling-fokken. Eigerøy fyr ble passert kl. 15.50. Lille Presteskjær fyr nådde vi kl. 18.30 før vi tok havn i Rekefjorden. Utseilt distanse 55 n.m. Gjennomsnittsfart 6,8 knop.

15. dag 13/7 - 83, onsdag
Tok løs fra Rekefjord kl- 11.40. Som vanlig blåste det mer enn nok for oss. Vi kom ikke langt før vi måtte berge seil. Sjøen var svær. Vi gikk i havn i Svinør, som var en meget pen havn. Et under at jollen henger med. Ellers er været meget bra for en Trønder.

16. dg 14/7 - 83, torsdag
Gikk fra Svinør kl 10.15 og ble atter en gang lurt av vinden i havnen og den som var på havet. Hadde alt for mye seil, så det var bare å få det ned. Fortsatte for bare kuling-fokk til Kristiansand. Det blåste vel 12 - 15 m. pr. sek. fra vest, sjøen var moderat. Kom i havn kl. 17.15. En havn som var full av båter, og fant det meget fornøyelig å gå ut og inn hele tiden. Bunkret soda på land. Brukbar havn.

17. dag 15/7 - 83, fredag
Å for enstrålende morgen!!!! For "morro" skyld sto vi opp kl. 04.45 i dag morges. Det tok en tid før kroppen våknet (forferdelig tidlig). Vi gikk mange sund og havstykker før vi kom til Arendal for å kjøpe mat og polvarer. Dro kl. 18.00 til Risør. Det ble en sterk sør-vest til slutt. Fin havn og godt vær. 60 n.m. til Hankø.

18. dag 16/7 - 83, lørdag
Dro fra Risør kl. 13.00 for NV, men det ble SV når vi kom ut på fjorden. Seilte til Stavern og la oss til der. Fint vær og bra havn. Her traff vi mange kjente!!

19. dag 17/7 - 83, søndag
Dro fra Stavern kl. 10.30 med øst-sør-øst. 30 n.m. igjen. Kom til Hankø kl. 14.45 etter å ha møtt mange Maxi-ratere og andre båter. Vår gjennomsnittsfart var 7.8 knop. Nå har vi seilt ca. 700 n.m. fra Trondheim. Her er det mange båter i havnen på Hankø.

Det var en sliten, men glad gjeng som etter nesten 3 uker kunne kaste anker utenfor Vikene i Hankø-sundet på lndsiden i forhold til Kongeskipet. Senere under WC arrangementet som tok til l 23rd July fikk vi låne bøya til Peder Lunde, midt i bukta mellom Hankø Yacht Klubb og Blokksberg..

(Bilde fra Stavanger Aftenblad onsdag 13.06.1983
"Snarken" på kjapp Stavanger visit: 63 år - og med i WC)

fortsettes......................

Med "SNARKEN" TIL 8 m WC HANKØ 1983, forts:

Forberedelse til start. Vi kjørte fra Stavanger lørdag 16.juli 1983, min daværende kone Margunn, meg og barna. Beate hadde fyllt 3 år dagen før og Hanne var nu 3 måneder. De skulle til Hankø for å møte farfar og farmor. Pappa skulle seile med farfar ombord i "Snarken" som kanskje allerede var ankommet Hankø når vi kom frem. I år hadde vi Transporteren, en VW varebil med campinginnredning og fortelt. Den skulle vi også brukt året før under WC på Visby, men den turen gikk nesten i vasken ettersom billeverandøren ikke holdt leveringstiden. Til slutt fikk vi låne en campingvogn, men dravogn måtte vi ordne selv. Det gikk det også til slutt. Nu skulle vi feriere på Hankø samtidig som pappa og farfar seilte. Onkel Haakon var også med og Harald. Fra Trondheim kom farfars gamle venn fra ungdomsårene og senere, Jens Wilhelm Øwre Johnsen. Farfar hadde vært med i Jens Wilhelm's motstandsgruppe i Milorg under krigen. Pål Haug Jensen med familie, Marit og to barn kom også. Pål hadde vokst opp tvers over gaten for pappa i Trondheim og hans onkel Svein Erik Haug var en god venn av farfar i Trondhjems Seilforening. Bilturen gikk fint og stemningen var god unntatt at pappa var litt tung til sinns da vi passerte Risør. Fremme på Hankø var vi spente på hvor vi kunne plasere bilen og forteltet, ikke alt for langt fra sjøen og "Snarken" håpet pappa av hensiktsmessige grunner. Så viktig var det ikke, vi skulle bo sammen med farmor og farfar på Hankø Fjordhotell under selve regattaen. Vi ble tilvist plass på et jorde på en høyde ovenfor fergeleiet på landsiden ved siden av capingvognen til Per Gyldenhammer, den svenske Volvo-sjefen. Han så vi ikke så lenge vi var der så han bodde tydeligvis også et annet sted. Det ble jo aldri noe av hans og den gamle Milorgleder Jens Christian Hauge's planer om norsk/svensk samarbeid. I Trøndelag etablerte dog Volvo selskapet Nordex som tok over Vigor på Orkanger. Etter hjemkomst til Stavanger etter WC, leste jeg i en artikkel at Gyldenhammer satt i styret til Chase Manhatten Banc sammen med Henry Kissinger.

Det er ikke lett å erindre alle detaljers kronologiske plassering 15 år etter. Jeg fikk kontakt med far, Håkon og Harald ombord i "Snarken" søndag 17.juli 1983. Da de dro fra Trondheim var tidsplanen ankomst Hankø 18 juli, altså en dag foran skjema. Første regattadag var mandag 25 juli, men før det inspeksjon/måling av båter lørdag 23 juli og trimmingsseilas 24. juli. Det ga oss 5 dager til forberedelser for å gjøre "Snarken" start klar. Det øvrige mannskapet var ikke ventet til Hankø før i slutten av uken. "Snarken" skulle tømmes for unødvendig utstyr, båten slipsettes og bunnen vaskes. Far flyttet inn på Hankø Fjordhotell, mens Håkon og Harald ble innkvartert ombord i hurtigruteskipet "Midnattsol" som lå som hotellskip bortenfor Hankø Yacht Club.Der traff de Øystein Hoff fra Trondheim som arbeidet i cateringen ombord. Øystein var sønn av Roar Hoff, også en nær venn av far fra Trondhjems Seilforening. Øystein var interessert i å være med å seile hvilket der ble muligheter til da Jens Wilhelm ute i regattauken ble værende på land. Som leseren forstår var der inget samtrent mannskap ombord på "Snarken", men en gjeng glade seilere på tur fra Trondheim.

Vi avtalte med brødrene Andersen på Vikane Slip om oppbevaring av utstyr, turseil, kokeutstyr, ekstra anker, kjetting, tauverk og påhengsmotor. Vi ble tildelt en oppbevaringsbås på loftet i skuret ved siden av slippen der gjennom årene hadde blitt brukt til den slags under vinteropplag. De første dagene gikk stort sett med til å orientere oss og tømme båten klar til slipsetting. Kong Olav's "Sira" stod på land lenger borte på slippen nypusset og fin i bunnen klar til utsett. Andersen kunne fortelle at "Irene VI" også hadde vært i vinteropplag på Vikene i mange år før hun ble tatt inn til Bestumkilen. Mens vi holdt på kom Kongen på land og inspiserte "Sira". Vi nikket ærbødig med hodet. 10 meteren "Mobella"tilhørende Mobil Oil lå også på Vikane. Den hadde egen båtmann, som var godt kjent med Andersens. En naturlig kontakt basert på felles båtinteresse utviklet seg.

Kjetting var ikke lengre et krav under 8 m regelen. Men å lette "Snarken" for 60 m kjetting forut viste seg senere å bli en "tabbe". Båten ble for lett forut og tung bak. At det å seile "turregatta" på Strindfjorden er noe annet enn å seile WC skulle snart flere enn oss få erfare. Vi beholdt puter og rygger i salongen ombord. Vi skulle tross alt ha det litt trivelig, også etter seilas.

Hankø er også et tilholdsted for andre enn bare regattaseilere. Far hadde flere gamle kjente i miljøet rundt Hankø Yacht Club. For meg var dette et nytt miljø. Under uken traff jeg Peder Lunde som hadde landsted på Hankø. Han tilbød oss å legge "Snarken" i bøya hans utenfor "yachtklubben", hvilket vi var takknemlige for. Far har aldri likt å ligge mot land av en eller annen grunn - gammel vane antar jeg. På brygga utenfor "yachtklubben" kom jeg i tale med Erik Anker som camperte ombord i sin egen båt. Vi hadde en hyggelig passiar som førte til sporadisk kontakt gjennom flere år senere. Under WC skulle han seile 8 meteren Pinoccia. På Yachtklubben var også Peder Monsen som seilte mannskap ombord i "Sira". År senere dukket det originale spanterisset av "Irene VI" opp.

Peder Lunde fortalte meg at, kronprinsesse numere dronning Sonja, hadde spurt ham hvorfor jeg hadde fått "sparken" under snuingen av "Kielland" samme året. Jeg hadde ikke dengang, enda før riggen ble snudd, faste bevis for min mistanke om at havariet skyldes sabotasje, og pratet det bort. Spørsmålet signaliserte imidlertid at Kongefamilien interesserte seg for saken hvilket etter WC førte til min henvendelse til Kong Olav, foretrede på Slottet og en vellykket snuing.

Etter sjøsetting var vi ute og prøvde båten. Fullt mannskap var enda ikke mobilisert så trening på manøvre utover kryss og slør ble ikke praktisert. På slør virket båtfarten ok, det ville bli værre med kryssen særlig om der var usikre vindforhold med tidvis sterk vind. "Snarken" hadde rullerev på storseilsbommen hvilket medfører at en lett mister mye fart under reving samtidig som revingen tar tid. Videre har rullerevet en tendens til å krype mot masten med dertil uønsket virkning og redusert effekt av storseilet på kryss. Far brukte heller fullt storseil og et mindre forseil, enn å risikere å måtte reve underveis, hvilket medførte problemer med farten hvis vinden løyet ved start, eller der var fryktet sterkere vind utpå dagen hvormed vi startet med kryssfokk i stedet for genoa. På Hankø er det i godvær gjerne tiltagende solgangsbris utover dagen. Å skifte seil underveis er alltid en mulighet, men der tapes tid. Hvor mye er avhengig av mannskapet og samtrening.

Lørdag 23 juli var dagen for inspeksjon og måling av båter. Det var også fars 73 års fødselsdag. Et måleteam med vår kjente båtkonstruktør Jan Herman Linge i spissen kom ombord for å kontrollere forholdene. Jeg hadde gjort klart et målebrev for "Snarken" basert på kjente data og nyere seilplan som i henhold til R-regelen ga en rating på R=7,878. Senere er eldre båter tillatt seile med en rating på max 8.07. Kontrollmål av bomlik og fortriangel viste at disse var innenfor de oppgitte mål. Alt ble funnet i orden. Under WC på Visby året før ble der utdelt en pris til den mest orginale deltagende 8 meteren. På Hankø ble ingen slik pris utdelt.

Glimt fra WC seilasene. Statuttene for 8m WC sier at der skal gjennomføres 6 seilaser hvorav 5 er tellende i sammendraget. Der seiles på Olympisk bane over 16 nautiske mil. Innlagt er en hviledag og en reservedag på slutten i tilfelle noen av løpene ikke kan gjennomføres. Fremmøte til start var alle dager kl. 13.00 ved startbåt utenfor Garnholmen, østenfor Missingen.

Under forarbeidet til denne artikkel er der fra flere hold også redaktørens forgjeves søkt innhentet detaljerte opplysninger om vind og vær og annet som rundingsplaseringer etc. for de enkelte seilaser. Det beste jeg har kommet over er den totale resultatlisten med båtenes plasseringer i hver enkelt regatta, tilsendt fra tidligere president i IEMA og deltager ombord i "Silja" under WC 1983, Karl Johan (Joni) Hertell, Finnland. Med forbehold om noe upressise erindringer i tid mellom de ulike seilaser 15 år etter, gjengis en del inntrykk og hendelser fra mitt ståsted ombord i "Snarken".

Den første seilasen i en serie er alltid spennende, særlig med nye konkurrenter på startlinjen. I forhold til Visby året før var der flere nye deltagere, de norske med H.M.Kong Olav V og "Sira", Erik Anker med "Pinoccia", "Carron" og "Snarken" og videre "Jørn" fra Tyskland. Størst spenning knyttet det seg til "Sira". Resultatene første dag gir gjerne en pekepinn på hvordan det hele kan utvikle seg, så også på Hankø. "Sira" ble nummer fire første dag slått av "Iroquois" , "Vision" og "Iskareen" som også ble nr 1, 2 og 3 sammenlagt til slutt. Samme rekkefølge som året før under WC på Visby.

H.M.Kong Olav V med "Sira" gjenomførte en respektabel og jevn serie med plasseringene 4, 6, 9, 2, 4 og 6 hvorav 9 plassen kunne strykes. Den av de øvrige båtene som blandet seg i tetstriden og til slutt ble nr. 4 foran "Sira" i sammendraget var svenske "Andromeda" med serien (10), 3, 3, 6, 8 og 2 . Som vist særlig under den siste seilasen seiler "Andromeda" meget godt i sterk vind. "Vision" (2,2,2,(4),2,1) tok en like suveren 2ndre plass i sammendraget og vinner av "Sira-Cup", som "Iroquois" (1,1,1,1,1,(18)) tok overall seieren. Iroquois valgte å stå over den siste seilasen. Med fem strake seire var WC-trofeet i havn. Siste dag blåste det meget hardt og flere båter valgte å ligge i havn for ikke å risikere utstyret. Totalt 8 av 17 båter startet ikke eller brøt den dagen. Mest uheldig var tyske "Jørn" som brakk masten. En slank og nydelig aluminiumsmast. Med deltagelse den dagen hadde vi slått "Jørn" i sammendraget forutsatt at "Snarken" hadde kommet velberget rundt.

Av de andre norske båtene ble "Carron" den nest beste etter "Sira" med en 12 plass totalt etter serien 15, 8, 7, 14, 10, (18). "Pinoccia" nr 14 med serien 12,11,12,13,15,(18) og "Snarken" nr. 16 med 16,18,15,12,14,(18). Mest inspirerende for oss var 4de seilas hvor "Snarken" ble nest beste norske båt med en 12 plass i mål. Samme dag erobret H.M.Kong Olav V og "Sira" 2 plass. Fra siste plass ved runding av kryssmerket holdt vi avstanden til de nærmeste båtene på første slør. Vinden spaknet og der var liten fart i feltet. I teten så vi at "Sira" kjempet om en topplassering. Senere samme ettermiddag skulle det være cocktailparty ombord i Kongeskipet. Løpet ble avkortet. Samtidig så vi vinden komme inn fra havet og i stedet for å runde sløremerket gikk vi ut og møtte vinden. Med vinden tok vi igjen de siste av båtene foran før runding av lensemerket. Og med stikk i skøtet holdt "Snarken" posisjonen mot mål. "Sira" hadde passert mål som båt 2 etter "Iroquois", men foran "Iskareen" og "Vision".

Starten var et problem. Vi kom gjerne dårlig ut og ble liggende etter på første kryss. Deretter var det å prøve å hente inn mest mulig av det tapte. Det skortet på rutine med å starte i et så stort felt av jevnstore båter. Selv om vi holdt oss nær startlinjen ble vi gjerne plassert i vindskyggen av båter som kom opp bakfra med stor fart på begge sider i startøyeblikket, og med den følge at "Snarken" fallt tilbake gjennom feltet. ("Snarken" til høyre på bildet.)

Under en av de første seilasene løsnet kasteblokken for genoaskjøtet og for rett gjennom storseilet med et smell som et pistolskudd. Flaks at ingen ble truffet. Seilet fikk vi reparert samme kveld. Av andre uforutsette hendelser nevnes tilløp til krisestemnning da storseilet ikke lot seg fire ned ved ankomst havn en dag. Da var det bra å ligge i bøye. Håkon måtte opp i riggen og løsne sjakelen som festet fallet til seilet. Det viste seg at skiven i toppen av masten hadde delt seg. Denne ble skiftet ut før start neste morgen med skiven i en av reserveblokkene til storseilsskjøtet. Ellers forløp seilasene uten havari.

Mest glede hadde jeg av å seile spinnaker. Foruten vinden de dagene det blåste hardt var været suverent for en trønder. Å seile i solskinn og frisk bris i bare t-skjorte og shorts er en ikke bortskjemt med nordenfjelds. I så måte var dagene på Hankø en opplevelse sammen med resten av arrangementet.

Årsmøtet til IEMA, cocktailpartiet ombord i Kongeskipet og premieutdelingen etter at alt var over.

Familiene hadde hatt noen fine dager med sol og bading for ungene og sosialt samvær om kveldene. Vi bestemte oss for å legge igjen "Snarken" på Vikene det året for å hente den neste sommer. Vinteropplag ble avtalt med brødrene Andersen. Det førte til deltagelse i Færderseilasen 1984 med en fjerdeplass i klassen. Det var imidlertid nære på da "orkanbygen", det føltes slik ut, (27 m/s) kom om natten fra motsatte halser der vi lå med fullt storseil og genoa ved runding Hollenderbåen. Under manøveren ble le lensebardun rukket ut av blokka i dekk og vi var halveis til Tristein før vi fikk situasjonen under kontroll og kunne legge om kursen tilbake mot mål. Dengang fikk jeg respekt for de gamle båtkonstruktører. Nærmere selvlensende cockpit på tvers har jeg aldri vært. På vei innover fjorden om morgenen fikk vi igjen kontakt med "Lydia" som vi hadde seilt fra på vei utover kvelden før. Vi trives nok best i "turregatta" med lange legg, som gir god tid til trimming av båt og seil. Men kanskje engang under passende forhold med ny mast, nye seil og veltrimmet båt og mannskap..............