Til NA24/Stavanger Aftenblad
– mening angående Statoils erkjennelse av korrupsjon i Iran.
”Gjøkungen” har vokst ut av redet?
Korrupsjon i Statoil berører oss alle. Dette ettersom det er ditt og mitt selskap. Så lenge aksjemajoriteten i Statoil sitter på den norske stats hender er Statoils gjøren og laden like mye vårt som statens, dvs regjeringen og de folkevalgte på Stortinget sitt ansvar.
Det er således ikke bare selskapets, men vår alles kjære Norges renomé som står på spill. Og hvor står så våre folkevalgte politikere i den forbindelse.
Når styret i Statoil aksepterer å betale en bot for korrupsjon så gjør de det på dine og mine vegne, men uten at vi eller våre folkevalgte på Stortinget har blitt spurt? Samtidig erkjenner de på våre vegne at vi er korrupte i Norge?
Ville det ikke vært naturlig, at styret i Statoil før de aksepterte en bot for korrupsjon, fremla dette for olje og energiministeren, som igjen drøftet dette med de andre partier i gjeldende komite på Stortinget? Eller har Statoil’s ledelse drøftet dette med energiministeren? Hva har så energiministeren gjort? Det skylder vi, folket, å få vite.
Eller har ”Gjøkungen” – Statoil vokst ut av redet, og handler Statoil i egen kraft og på eget forgodtbefinnende utover regjering og Storting? Terje Osmundsen, tidligere personlig sekretær til Kåre Willoch, nå direktør i NHO, advarte i sin bok ”Gjøkungen” – Statoil, om en slik utvikling på slutten av 1970-tallet.
Senere fikk vi ”Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel” som også advarte mot maktkonsentrasjonen i og rundt Statoil, og en for sterk kanalisering av kapitalstrømmen gjennom få aktører, hvilket lett kunne føre til misbruk og korrumperende tilstander.
Dengang gjaldt korrupsjonsbeskyldningene byggingen av Statfjord plattformene. Men det forstummet i kjølvannet av ”Kielland”-katastrofen hvor 123 mennesker mistet livet. Senere er vi gjort kjent med begrepet ”Mong” etter 10 milliarders overskridelsene på Mongstad, og flere har fulgt, hvorav nevnes Åsgard og senest Snehvit .
Iran-skandalen føyer seg inn i et mønster som har fått lov til å utvikle seg siden midten på 1970-tallet. Spørsmålet er om ”Gjøkungen” har fått vokse seg så stor at makten ikke lenger sitter hos våre folkevalgte? ”Gjøkungen” er på vei ut, med Norge som gissel. Det er det opp til opposisjonen på Stortinget å finne ut av. Hva virkemidlene måtte bli, får bli en egen debatt, når den kommer. Personlig hadde jeg sett den komme som resultat av ”Kostnadsanalysen” i 1980, men det er nå over 25 år siden, - samme som foreldelsesfristen for drap i Norge.
Her har Siv Jensen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim en utfordring.
Stilles der noen kritiske spørsmål til Energiministeren under onsdagens spørretime i Stortinget , eller får vi nok engang erfare at ”makt korrumperer”? Om så er tilfelle, er det en bekreftelse på at makten i Norge sitter i Statoils styre og bakmenn, - og ikke i Stortinget?
Med hilsen Ole Østlund, leder
FALK International
http://www.kielland.org