"Seierherrene skriver historien"
Her gjengis innlegg i Adresseavisen av juni 2005.
Innlegget er formet som kommentar til innlegg av 8 juni 2005 "Hullene
i vår okkupasjonshistorie", skrevet av advokat i Fagforbundet
Geir Høin.
Høins innlegg omtaler at etter krigens slutt engasjerte den norske militære etterretningsorganisasjonen Fo2 tidligere motstandsmenn, også kommunister, ref personen (AN). Etter valget i 1945 ble Milorgleder Jens Chr. Hauge utnevnt til forsvarsminister. Motdagisten Wilhelm Evang, bror av Karl Evang, ble utnevnt til leder av den militære E-tjenesten. Hauge og Evang tok etter hvert styringen med oppbygging av "Stay Behind". I hvilket omfang rekrutteringen av kommunistsympatisører har hatt innflytelse på arbeidet og informasjonsstrømmen fra de hemmelige tjenester under "den kalde krigen", er et berettiget spørsmål?
Ref: den revolusjonære bevegelsen MOT DAG
Se også "Profile"
--------------------------------------------
To: <innlegg@adresseavisen.no>
From: Ole Östlund <falk@multinet.no>
Subject: "Hullene i vår okkupasjonshistorie"
Date: Wed, 8 Jun 2005 11:03:00 GMT
"Seierherrene skriver historien"
-----------------------------------
Jeg har med interesse lest innlegget til Geir Hoin i dagens Adresseavis
8 juni 2005, "Hullene i norsk okkupasjonshistorie". Personlig
står han og jeg trolig fra hverandre politisk, men et prinsipp kan
der trolig enes om "sannheten bør frem", og med dette
mener jeg også sannheten om Norges okkupasjonshistorie. Med to etterkrigsgenerasjoner
mellom oss og krigen skulle grunnlaget for en mere objektiv fremstilling
av den norske innsatsen under krigsårene 1940 - 45 være bedre
tilstede enn i 50-årene da "seierherrene, arbeiderpartiet, skrev
historien".
Som Geir Hoin også påpeker, tok motstandskampen i Norge en ny vending med D-dagen, sommeren 1944. Frem til da var de største aksjonene mot tyskernes okkupasjon i Norge, herunder aksjonen mot Vemork og "kampen mot tungtvannet" ledet fra England og utført i regi av kompani Linge.
At patriotiske motstandsmenn i Norge (herunder min far) samlet inn verdifull informasjon og formidlet denne videre til våre allierte, og også bisto med å føre flyktinger i sikkerhet skal ikke undervurderes. Men det hører med til historien at organisering av hjemmefronten og oppbyggingen av det som ved freden fremsto som Milorg, først skjøt fart etter operasjon "Barbarossa" sommeren 1941, invasjonen i Sovjet og Hitler-Tysklands brudd på "ikkeangrepspakten" med Stalin.
Før det erfarte Norge og verden, at det norske Administrasjonsrådet i Oslo høsten 1940, sendte brev til Kong Haakon i London og ba ham abdisere til fordel for tyskerne, noe Kong Haakon historisk ikke kunne akseptere. Dette vitner om at nordmenns samarbeide med tyskerne i krigens innledende faser, utover Quisling og NS, er alt for dårlig omhandlet av våre historikere.
Med den vellykkete innvasjonen i Normandie sommeren 1944 ble det klart for mange at det nå kun var et tidspunkt, måneder, før freden kom. Nå startet også for alvor posisjoneringen for hvem som skulle styre Norge etter krigen. Milorgs Jens Chr. Hauge, som på eget forgodtbefinnende besøkte Moskva, fremmet forslag overfor den norske regjering i London om at det før fredslutningen måtte settes opp navnelister med persjoner som kunne tre inn i ledende posisjoner, for å styre landet frem til der kunne avholdes frie valg. Høyesterettsadvokat Paal Berg ble av mange sett på som en mulig leder av en midlertidig samlingsregjering frem til valget kunne finne sted. Da Paal Berg kort etter fredslutningen mislyktes i sitt forsøk på å danne en samlingsregjering, stod Einar Gerhardsen frem. Gerhardsen var en av mange i Arbeiderpartiet som på 20 og 30-tallet tilhørte den kommunistisk revolusjonære bevegelsen "Mot Dag" i Norge, (i Sverige og Frankrike "Clarté) og som etter valget i 1935 gikk sammen med Arbeiderpartiet. Einar Gerhardsen hadde før fredslutningen blitt overført fra fangenskap i Tyskland til Grini. Tanker og planer for styringen av Norge ved fredslutt var uungåelig diskusjonstema blandt de internerte på Grini. Hvem som medvirket til at Gerhardsen ble overflyttet fra tysk fangenskap i Tyskland til Norge før fredslutningen, er et berettiget spørsmål.
Ved dannelsen av Gerhardsens første regjering ble Jens Chr. Hauge utnevnt til Gerhardsens personlige sekretær. Hauge ble etter Arbeiderpartiets valgseier høsten 1945 utnevnt til Forsvarsminister med ansvar for bl.a. oppbyggingen av norsk militær etteretning, E-tjenesten. Motdagisten Wilhelm Evang ble utnevnt til å lede den militære etteretningstjenesten. I sitt innlegg omtaler Geir Hoin den militære etterretning Fo2, hvor persjonen AN ble engasjert som etterforsker.
Som Geir Hoin påpeker, blir med freden rollene ombyttet. AN som under krigen ble avhørt av gestapisten Georg Angerer kommer nå i posisjon til å avhøre Angere. AN ønsker bl.a. å vite om noen hadde angitt ham i 1943. Om så måtte være, var det trolig til AN,s fordel ettersom hjemmefrontledelsen (i følge Hoin) hadde utstedt likvidasjonsordre på AN. Angerer som hadde kommet til Norge som politisk flyktning i 1933 under navnt Löwe, hadde fra før krigen gode kontakter innad i kretsen rundt Gerhardsen og dermed Mot Dag.
Hoin påpeker at regjeringen Gerhardsen benådet Angerer uten at han ble stilt for retten, og Hoin reiser spørsmålet: "Hva ville en rettsak ha fortalt?" Spørsmålet kan også stilles på en annen måte: "Hva visste Angerer om personer i kretsen rundt Gerhardsen, og som ikke måtte komme frem til offentligheten på den tiden?" I dag er det mere alment kjent at Hjemmefrontens Jens Chr. Hauge i krigsårene hadde bak-kontakter med tyskerne, hvilket han også i ettertid har erkjent. Var det Hauges kontakter som medvirket til at Einar Gerhardsen ble overført fra fangenskap i Tyskland til Grini, og at Angerer flyktet til Sverige da han inser at Hitler vil tape krigen?
"Seierherrene skriver historien"
Ole Østlund <falk@reality.multinet.no>
FALK International
http://www.kielland.no
--------------------------------------------------------- -
Secure your mail with MultiNet AS - www.multinet.no > ---------------------------------------------------------
-
> This mail has been scanned for viruses by moya.multinet.no using AmaVis-Perl-11
with the following virus engines: > Kaspersky Labs, F-Secure, Sophos
and Innoculate with > virus signaturefiles checked and updated every
hour. > > >
