BYAVISA APRIL 2006

To: Byavisa <per@byavisa.no>
Cc: file <falk@reality.multinet.no>
From: Ole Östlund <falk@multinet.no>
Subject: Artikkel "Kielland"
Date: Wed, 5 Apr 2006

Til Byavisa v/journalist Per Morten Kjøl,

Viser til morgenens telefonsamtale. Som sagt synes jeg det er beklagelig om artikkelen ikke kommer på trykk etter at jeg nok engang har brukt av min egen tid på å imøtekomme ønsker fra pressen.
>
Har forståelse for at det ikke er du som styrer hva som kommer i avisen, men skulle gjerne hatt en nærmere orientering.

Skulle ikke avisen ønske å trykke artikkelen i nær fremtid har jeg muligheten av å legge den ut på nettsiden til FALK International. Hvis argumentet er at den "ikke inneholder noe nytt", er det uansett en kort oppsummering av informasjon som allerede fremkommer av FALK's nettsider.
>
I samme forbindelse er det ønskelig at følgende avsnitt (mellom linjene) taes inn i teksten, ettersom det poenget har fallt ut i det utkastet du sendte meg:

-----------------------------------------------
LO hadde ingen ønske om å begrense pengesløsingen. For landsorganisasjonen og dens tillitsvalgte var det et spørsmål om økte arbeidstimer og sysselsetning. Senere fikk vi Mongstad, Kristin-utbyggingen og senest Snøhvit. At kostnadsøkningene unndergraver norsk industris konkurranseevne overfor utlandet er av mindre interesse. -----------------------------------------------

Avsnittets plasssering intas etter ".... I 1980 havarerte Kielland og Norge boikottet OL det året." Opprettet tekst vedlegges, se vedlegg:

Med hilsen Ole Østlund

- Årsaken til at Alexander Kiellandplattformen havarerte er en sprenging. Den gangen i 1980 kalte de det sabotasje, i dag ville vi sagt at det var en terroraksjon, sier Ole C. Østlund fra Trondheim.

Østlunds teori om en terrorhandling står i sterk kontrast til den offisielle granskningsrapporten, som konkluderer med at Kiellandplattfomen havarerte som følge av et tretthetsbrudd i et av stagene som støttet opp om den ene leggen på oljeplattformen. To dager etter havariet kommer det en telefon fra Kripos til Stavanger Politikammer om at det er fengslet en person som har erkjent å ha brukt sprengstoff på Kielland. Et par timer senere ringer Stavangerpolitiet tilbake til Kripos, og får beskjed om at det var falsk alarm. - Nå kan man spekulere i om det var en skygge eller en klam hånd som kom inn i bildet, sier Østlund med alvor i stemmen. - For meg var det en periode med et dilemma – hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde valgt å si opp en høy stilling for å kjempe for sannheten, men at det skulle koste meg så mye.... Østlund ser på meg med et snev at tristhet i ansiktet. Han forteller om en lynkarriere innenfor oljebransjen, og om hvordan han etter Kostnadsanalysen og Kielland har blitt boikottet, svartelistet og gjort til persona non grata i mange olje- og industrimiljøer.

- Jeg føler at jeg har mistet mye av jobb, karriere og familie på grunn av dette. Jeg fikk fem avslag om jobb i Statoil, men bruke meg som konsulent kunne de. Mitt budskap skulle ikke bringes til torgs. Jeg var blant annet også fylkesformann for FrP i Trøndelag i 1995 og mange ville ha meg som kandidat for FrP til Stortingsvalge 1997, men jeg ble holdt ute av Carl I. Hagens nærmeste rådgiver, forteller Østlund. Østlund drev sitt eget selskap som uavhengig konsulent innen prosjektstyring fra 1978 fram til 1987. Da mistet han alle kontraktene sine på tre måneder, hvilket han forbinder med at han i desember 1986 anmeldte sabotasjen mot Kielland til riksadvokaten.

- Det ble et svart hav for meg, banken stoppet kassakreditten min. Jeg var hovedaksjonær i Ila Stålindustri i Ilsvika. Der hadde jeg en opsjonsavtale på at jeg kunne gå inn som 60 % eier for pari kurs. Hvis banken da hadde støttet meg, kunne de for 270.000,- kroner skaffet seg verdier for flere millioner kroner. Sånn er det i Norge – det er kameraderiet som råder. Statoil ville heller ha Kværner og de lydige guttene på banen enn Ole Østlund, som hadde anmeldt Staten for korrupsjon. Krefter i Statoil gjorde det de kunne for å stoppe meg, de brukte kontakter i bankene og i næringslivet og i det offentlige. Når jeg i tillegg ble avlyttet, sier det seg selv. Jeg hadde mang en positiv førstehåndskontakt med potensielle kunder som utviklet seg til å bli kalde spor. Da følte jeg noen i mellomtiden hadde dratt i trådene. Når Televerket er inne og avlytter meg, så er ikke veien lang til Statoil. Hermansen som var leder i Televerket var jo også styreformann i Statoil. Statoil styrer norsk næringsliv. Hvis Statoil ikke ønsker å ha en person inn på et prosjekt, er det ingen som vil ta inn den personen. Det sier litt om det edderkoppnettet som eksisterer. Vi må ha et større mangfold, slik at vi kan ha flere oppdragsgivere å spille på, også på øverste hylle.

- Foranledningen til hele sabotasjeaksjonen, som jeg ser på som en konspirasjon fra Statoil og selskapets bakmenn, er informasjonen om korrupsjon i Statoil som jeg avla til Johannes Moe. Moe var leder for en Stortingsoppnevnt økonomisk granskningskomité, som skulle se på det offentlige pengesløseriet innenfor norsk oljesektor. Rett før denne rapporten kom på bordet ble Kielland ”senket”, slik at den økonomiske granskningsrapporten druknet i dragsuget av plattformen, sier Østlund, og man aner en tanke fortørnelse i blikket hans. Om jeg ikke hadde fortalt Johannes Moe om mitt kjennskap til korrupsjon i Statoil, ville da ”Kielland” ha havarert? Østlunds teori bygger videre på at Kiellandhavariet gjorde det vanskelig å kritisere pengebruken i Nordsjøen. ”Kielland” åpnet for nye argumenter om å bruke mere penger på sikkerhet og å bygge større, mere solide og dyrere plattformer, slik at de store pengesummene som skifter eiere bare ble større.

I 1978, to år før tragedien, sluttet Ole C. Østlund som divisjonsdirektør i Aker, for å satse på OL i roing i 1980. Østlund var en habil roer, og var også på landslaget sammen med brødrene Alf og Frank Hansen på begynnelsen av 1970-tallet. Skjebnen ville det anderledes. Da Stortinget høsten 1978 gikk inn for gransknng av Statoils pengeforbruk på Statfjord følte Østlund et medansvar for at sannheten kom fram. I 1980 havarerte Kielland, og Norge boikottet OL det året.

LO hadde ingen ønske om å begrense pengesløsingen. For landsorganisasjonen og dens tillitsvalgte var det et spørsmål om økte arbeidstimer og sysselsetning. Senere fikk vi Mongstad, Kristin-utbyggingen og senest Snøhvit. At kostnadsøkningene unndergraver norsk industris konkurranseevne overfor utlandet er av mindre interesse.

Ole C. Østlund sa også nei til Jannik Linbæk, styreformann i Statoil, om å bli med i Transparency International, en organisasjon som kjemper imot korrupsjon. Østlund hadde tidligere tatt til orde for at det ble etablert en egen avdeling av TI i Norge.

- Jeg ville ikke svare annet enn nei til Lindbæk før han hadde svart meg på spørsmålet om forsikringen av Kiellandplattformen. Lindbæk var nemlig leder for Storebrand da Kielland havarerte, og ingen har så langt svart på om forsikringen ville blitt utbetalt om sannheten om årsaken hadde kommet frem . Det dreier seg om hundrevis av millioner kroner. I to timer og tre kvarter har Østlund fortalt i detalj om Kiellandkatastrofen, og om sine egne teorier. Han husker alt i detalj: Datoer, navn på involverte personer og hvilke nettverk de er i. Som ingeniør har han også redegjort og forklart for hvordan den påviste tretthetssprekken umulig kan ha vært utløsende årsak til at Kiellandplattformen kantret og sank. Østlund har også skrevet boken ”Sabotasjen mot ”Kielland” utgitt på eget forlag i 1992. Problemet med hele saken er at vi nå er inne i det 25 året siden Kielland sank. Hvis den nå var en terroraksjon slik Østlund sier, vil den da gå under foreldelsesfristen? Vil Østlund da føle at 26 år av hans liv har vært bortkastet, en kamp mot vindmøller?

- Det har vært 26 år i motvind. Om det har vært bortkastet vil tiden vise. Det kommer dager etter disse. Hvis det har åpnet øynene for flere andre slik at våre etterkommere kan få et bedre samfunn, så har det ikke vært bortkastet. Jeg angrer ikke, men kunne godt tenkt meg en annen utvikling. At det har vært hardt legger jeg ikke skjul på, men jeg bruker fremdeles barberhøvel og ser meg selv i speilet, avslutter Ole C. Østlund, som i dag jobber som treningsinstruktør.

Mere informasjon om Østlunds arbeid omkring Alexander Kiellandplattformen kan du finne på www.multinet.no/~falk/